Skattefritt i Lindesnes:  Etter to år med eiendomsskatt, fjerner ordføreren i Lindesnes skatten som lovet.
Foto: Fred Arthur Asdal/Dagbladet
Skattefritt i Lindesnes: Etter to år med eiendomsskatt, fjerner ordføreren i Lindesnes skatten som lovet. Foto: Fred Arthur Asdal/DagbladetVis mer

Ordfører: - Å fjerne eiendomsskatten blir den perfekte julegave

Å innføre eiendomsskatt var det første Høyre-ordføreren måtte gjøre. Bare to år senere fjerner hun den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar): Eiendomsskatten er redskapen kommuner tyr til når de skal ut av et økonomisk uføre.

For Lindesnes kommune ble det den harde realiteten i 2011.

- Vi gikk på en kjempesmell i 2008, både på grunn av finanskrisen og overskridelser i flere etater. Vi endte med et reelt underskudd på over 40 millioner kroner, noe som var knalltøft for en liten kommune med under 5000 innbyggere.

- Siden den gangen har vi slitt med økonomien, sier ordfører Janne Fardal Kristoffersen til HegnarOnline.

2012: Eiendomsskatt inn Før kommunevalget i 2011 var seks partier tydelige på at de ikke ville innføre eiendomsskatt.

- Men som ROBEK-kommune (Register om betinget godkjenning og kontroll) ga Fylkesmannen oss klar beskjed: Uten eiendomsskatt blir det umulig å betale ned underskuddet. Så vi hadde ikke noe valg, forklarer Fardal Kristoffersen.

Som nyvalgt Høyre-ordfører den gang var innførsel av eiendomsskatt på hus, hytter, næring og tomter ingen pangstart.

- Vi var slukørede, og det føltes forferdelig forsmedelig. Eiendomsskatten rammer tøft, og svir spesielt for minstepensjonister, enslige forsørgere og folk som tilfeldigvis bor ved sjøen. Lindesnes kommune har store levekårsutfordringer og for mange har eiendomsskatten vært en stor ekstrabelastning, sier Fardal Kristoffersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Derfor gikk vi samtidig ut og sa at skatten skulle bort i løpet av to år. Ingen trodde på oss, og mange sa det var en dårlig spøk, legger ordføreren til.

2014: Eiendomsskatt ut Torsdag forrige uke hadde derimot Lindesnes kommune formannskapsmøte med budsjettinnstilling til kommunestyremøtet 12. desember.

Der kunne et flertall bestående av Høyre, Pensjonistpartiet og Venstre levere fra seg et budsjett for 2014 og en økonomiplan som viser at underskuddet er nedbetalt i sin helhet.

- Budsjettet får støtte i kommunestyret av Frp (sitter ikke i formannskapet), og vil derfor bli vedtatt med 13 mot 8 stemmer. Jeg tror det er svært få, om noen kommuner, som har innført og tatt bort eiendomsskatt i løpet av to år, sier en glad og stolt ordfører.

Dermed kan kommunen, med virkning fra 1. januar 2014, kvitte seg med både eiendomsskatten og ROBEK-medlemskapet.

- Den perfekte julegave Dette er vel den perfekte julegaven til innbyggerne i Lindesnes kommune?

- Jeg vil i grunnen si det. Dog er ikke gaven bare til våre egne innbyggere, men i særdeleshet også hytteeierne. Lindesnes er en stor reiselivskommune, og et foretrukket sted - særlig for rogalendinger, sier Fardal Kristoffersen.

- Vi vil være den foretrukne kommunen for folk som vil bosette seg her og etablere seg med næringsvirksomhet, for på den måten å øke skatteinntekter og overføringer fra staten. Da er ikke det å ha eiendomsskatt noe pre. Nå skal vi markedsføre kommunens mange kvaliteter og framsnakke den positive kommunen på sydspissen. Vi må ikke bare lete etter kuttforslag, men også hele tiden være på jakt etter tiltak som kan gi oss økte inntekter, fortsetter hun.

Bare i år tar Lindesnes kommune inn over 30 millioner kroner i eiendomsskatt.

- Skatten har selvfølgelig medført store utgifter for innbyggere og mange hytteeiere. Variasjonene har vært store på hvor mye hver enkelt har betalt, men de som har bodd i områdene langs sjøen fikk jo høye takster, sier ordføreren.

- Kan ikke bruke penger vi ikke har Hvordan kunne kommunen havne i et slikt uføre?

- I etterpåklokskapens navn ble det investert for mye, økonomistyringen var ikke god nok og i tillegg fikk vi finanskrisen. Etter kommunevalget i 2011 måtte alle bremsene settes på. Vi har vært veldig forsiktige med nye investeringer, ja, til og med litt kjipe. Blant annet fikk vi kjeft for ikke å bygge ut ny ungdomsskole. Det lever jeg godt med og jeg tror mange setter pris på tydelige politikere som tør å prioritere. Dersom jeg går for å investere over evne, vil det til syvende og sist gå ut over de svakeste. Vi har et stort ansvar ovenfor innbyggerne våre og da må vi vise at vi er ansvarlige og ikke gå for nye tiltak og utbygginger som vi ikke har råd til, sier Fardal Kristoffersen.

Ordføreren har hatt et knallhardt fokus på økonomisk styring og sunn drift.

- Store deler av min tid som ordfører har gått med til å finne annerledes måter å drifte kommunen på. Som politiker har du lyst til å si ja til alt, men det er et politisk ansvar å bruke skattebetalernes penger fornuftig.

- Det handler om å sette tæring etter næring. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har, og ikke er det våre penger heller, sier hun videre.

- Har ikke kuttet én eneste tjeneste - Hvilke grep har du tatt?

- Vi har samlet all rengjøring i en énhet. Dette var tidligere spredd på flere ulike etater. Absolutt alle politiske møter er flyttet til ettermiddag og kveld for å spare utgifter, vi har vedtatt et felles landbrukskontor med nabokommunene, samlet personalfunksjonene, og satt i gang ulike effektiviseringstiltak. I 2014 konkurranseutsetter vi driften av kjøkken og kafé på omsorgssenteret - og nå legger vi ned den minste barneskolen.

- Dette skjer vel ikke uten støy?

- Nei, men støy har jeg ingen problemer med. Å stå for og gjøre det som er riktig i forhold til sunn drift av kommunen er mitt ansvar som ordfører. Du må tåle motbøren som kommer ved grep folk ikke nødvendigvis tar bølgen for, svarer Fardal Kristoffersen.

- Mange har vært livredde for at vi ikke kunne fjerne eiendomsskatten uten å måtte kutte «en hel haug». Men vi har faktisk ikke kuttet en eneste tjeneste, fortsetter hun.

Høyre-ordføreren viser til en ny stilling i flyktningeenheten, en ny stilling på HVPU og etablering av et rehabiliteringsteam som tar seg av hjemmeboende som nettopp har kommet fra sykehus.

- Dette handler om å velge hva som er viktigst, og å være tydelig på prioriteringer. Når noe prioriteres opp, må andre ting prioriteres ned, sier hun.

Økonomi gjennomsyrer alt Økonomi gjennomsyrer nå alt Lindesnes kommune gjør.

- Vi vedtar ikke én sak i kommunestyret uten at alle de 21 representantene er kjent med hvilke økonomiske konsekvenser den har for kommunen. Mange kommer gjerne i ettertid og sier at "vi tenkte ikke at det skulle bli så dyrt", men det trenger de ikke her, sier Fardal Kristoffersen.

Nedturen i 2008 eliminerte også kommunens buffer, men to år med eiendomsskatt har bidratt til å bygge denne opp igjen til 13 millioner kroner.

- Vi må være sikre på at vi har noe på kistebunnen om noe uforutsett skulle skje igjen. Dette er penger som ikke skal gå til drift, understreker ordføreren.

Ingen ny skole med det første Når kan innbyggerne vente seg nye investeringer?

- Vi har valgt å ta det med ro, og fortsette det vi har begynt på. Vi vil stadig jakte på ting vi kan gjøre annerledes og samarbeide med nabokommuner om. Ungdomsskole kan jeg ikke se vi har økonomi til ennå, så i 2014/2015-budsjettet er 13 millioner pluss moms i stedet avsatt til renovering, sier ordføreren.

Hun mener en kommune ikke bare kan fortsette å investere, og håpe det går greit.

- Usikkerhetsmomentene er mange. For eksempel hvordan vil regjeringens nye inntektssystem for kommunene se ut? Du kan ikke drive en kommune ved å balansere på bunnlinjen, slik at du sliter bare hvis renten går opp én prosent, sier Fardal Kristoffersen.

Skatten betalte underskuddet Når en kommune har blitt vant med pengene eiendomsskatten gir, blir det vanskelig å få den bort.

- Vi hører stadig om kommuner som har innført eiendomsskatt, og som sier det ikke er mulig å kvitte seg med den. Det er feil. Finnes vilje, er det mulig å ta den bort. Her er det sentrale at vi har brukt skatten til å betale underskudd, ikke drift.

- Hadde vi begynt å bruke pengene fra eiendomsskatten på drift av sykehjem, ser jeg at det hadde blitt veldig vanskelig å få den bort igjen. For å være sikre på å ta vekk eiendomsskatten etter to år, kjørte vi med relativt høye promillesatser, forklarer Høyre-ordføreren.

Høy promille og hodet over vannet Satsen har ligget på fire promille av takst på hus og hytter.

- På verk og bruk har vi fem promille, men denne får vi ikke tatt bort i denne omgang, understreker Fardal Kristoffersen.

Til slutt roser hun både rådmann, politikere, etatsjefer og avdelingsledere for innsatsen og budsjettdisiplinen som har vært vist.

- Mange har jobbet utrolig mye, og nesten mer enn en kan forvente. Og ikke minst er vi utrolig glade for dugnaden hytteeierne og innbyggerne har vært med på.

- Nå har vi hodet over vannet, og er på rett kurs, avslutter Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen overfor HegnarOnline.

Flere nyheter Eiendomsskatten: Her er verstingene Kommunene som flår innbyggerne for avgifter Bor du i en av Norges billigste kommuner?