EØS-FIASKO: Ordfører Piotrs knall og fall er godt kjent i Krasnik, men fortsatt er helt sentral informasjon om den norske EØS-fiaskoen hemmeligstemplet. Dagbladet fant noen av svarene i Polen. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt. Vis mer

Ordfører Piotr (51) levde luksusliv på norske EØS-penger

Les den ukjente historien om ordføreren som lurte alle.

KRASNIK I POLEN(Dagbladet): Den store jernporten glir sakte til side, to schæfer-hunder kommer luntende.

- Dere vet det kanskje ikke, men mannen min sitter i fengsel, sier kvinnen som står på gårdsplassen innenfor, med en guttebaby på armen.

Hun heter Aleksandra, og er kona til en utskjelt og beryktet mann: Krasniks tidligere ordfører, Piotr Czubinsky (51).

For noen få år siden var han kongen på haugen - ordføreren som skulle redde byen, og som levde i sus og dus. På norske skattepenger, skulle det vise seg.

Les også: Norske EØS-milliarder står på spill. Espen Teigen (Frp) vil strupe pengesekken.

OFFER: –Mannen min er et offer for et politisk komplott, sier Aleksandra, kona til tidligere ordføre Piotr Czubinski til Dagbladet. Hun fastholder at ektemannen ikke stjal noen penger. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

- Alle stjeler

Vi har møtt opp utenfor den flotte og godt beskyttede murvillaen uten avtale. Den ligger i utkanten av Krasnik, en ganske liten by i Polen, 20 mil sør-øst for Warszawa og noen mil vest for Ukraina.

Aleksandra er overraskende åpen, og forteller om ei tøff tid, om tapte år, men hun er helt uten skyldfølelse på vegne av ektemannen.

- Alle stjeler millioner - hundrevis av millioner. Alle gjør det, sier Aleksandra.

Sykler for fred

I begynnelsen var alt veldig lovende. Ordfører Piotr Czubinsky fikk i 2008 med seg byens myndigheter og søkte om millionstøtte til prosjektet «Polsk-ukrainsk senter».

I fargebrosjyren der prosjektet presenteres er det et bilde av ordføreren, yngre og målbevisst. Han er kledd i svart dressjakke, skjorta er lys, slipset rødt og blikket stålblått.

Piotr lover en ny framtid for Krasnik. Byen skal blomstre, bare de får søknaden innvilget. De skal skape arbeidsplasser, de skal kurse 37 000 mennesker, arrangere sykkelløp mellom Ukrainia og Polen, og styrke vennskapet mellom de to landene.

STORE VISJONER: I fargebrosjyren der prosjektet presenteres er det et bilde av ordføreren, yngre og målbevisst. Han er kledd i svart dressjakke, skjorta er lys, slipset rødt og blikket stålblått. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Piotr skriver til og med at Krasnik skal bli et internasjonalt knutepunkt. Det hørtes nesten for godt ut til å være sant. Det var det da også.

Jubelen slipper løs

Men ordfører Piotr, kona Aleksandra og byboerne kunne snart slippe jubelen løs.

Norge stilte opp, og i 2009 ble ordførerens prosjektsøknad innvilget med 6,7 millioner norske kroner.

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å gi tre milliarder kroner i året til sosial utjevning og gode formål i EU-land.

Pengene deles ut basert på søknader, i samarbeid med de aktuelle landene. Piotr var en av de heldige - og byens støtter kunne gå i gang og endre byen til det bedre.

Skriften på veggen

Den nye delen av byen er oppkalt etter ammunisjonsfabrikken, og heter «Krasnik Fabryczny» - Krasnik-fabrikken.

Det var her byens jøder ble tvunget til å jobbe seg i hjel under andre verdenskrig. Og det er her det norskfinansierte senteret ligger. Midt blant de store grå boligblokkene står det en firetasjers lav bygning.

Over vinduene henger et stort skilt. «Norway grant» står det midt på skiltet.

Ved siden av står det skrevet «Polsk-ukrainsk senter». Vi går inn og opp en trapp.

NORSK RUIN: - Jeg forstår fortsatt ikke. Hvorfor ga dere egentlig penger til noe sånt? Dere burde gitt det til fattige barn i stedet, sier Miroslawa (70). Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

En norsk ruin

«Dzien dobry» - god dag, sier en guttestemme bak et mørkerødt skrivebord av mahogni.

Det har åpenbart fungert som lokalets resepsjonsskranke.

Pjokken er så liten at vi må lene oss over kanten for å se ham. Han har blondt hår og oppstoppernese.

«Dzien dobry, Dzien dobry», gjentar han, og slår over til engelsk: «Hello. How are you?».

«How are you? Is this the Polish-Ukrainian Center»?

«How are you?», svarer den lille gutten.

Vi står i ruinene etter ordførerens norskfinansierte prestisjeprosjekt.

Blant gamle brosyrer, dyre kontormøbler og store visjoner leker nå et titalls små barn.

Fattige barn

- Jo, det var et polsk-ukrainsk senter her i lokalene. Nå er det en skolefritidsordning, sier Miroslawa (70), hun er den eneste voksne i lokalene, og passer med kjærlig og stødig hånd på smårollingene.

- Du sier at senteret var finansiert av norske penger? Hvorfor finansierte dere dette, spør hun.

Miroslawa er helt sikker på hva hun ville gjort med 6,7 millioner norske kroner.

- Ah. Tenk på det du. Tenk så mye fantastisk vi kunne gjort for en slik sum. Bygd skoler, passet på barna, kjøpt leker til dem. Jeg forstår fortsatt ikke. Hvorfor ga dere egentlig penger til noe sånt? Dere burde gitt det til fattige barn i stedet, sier Miroslawa.

ARRESTERT: 28. mars 2011 ble ordfører Piotr Czubinskiu arrestert. Han ble anklaget for å ha stjålet norske EØS-midler. Foto: Foto: Jacek Swiercynski/Dziennika Wschodniego Vis mer

Håndjern og fengsel

28. mars 2011 ble Piotr arrestert.

Iført håndjern ble han avbildet i lokalavisa. Kontrasten til feriebildene fra hans og Alexandras luksusferier i utlandet var knusende.

På et bilde står ektemannen og smiler bredt i rød vinterjakke foran et skianlegg i Østerrike. To år seinere var dommen klar.

LUKSUSFERIE: Dette bilde ble brukt som bevis under rettsaken mot ordføreren. På et bilde står Piotr og smiler bredt i rød vinterjakke foran et skianlegg i Østerrike. Foto: Dziennika Wschodniego Vis mer

Piotr Czubinski ble dømt til tre års fengsel. Mye av dommen handler om hva han gjorde med de norske EØS-pengene.

Ordføreren hadde krevd at ansatte ved det norskfinansierte senteret ga ham 50 prosent av lønna de fikk utbetalt.

Flere av foredragsholderne de hyret inn måtte gi ordføreren prosenter av honorarene sine.

Firmaene som fikk oppdrag måtte gi ordføreren penger.

ALT SOM ER IGJEN: Norge ga 6,7 millioner til dette senteret. I dag er dette skiltet det eneste som er igjen. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Blant annet gikk 50 prosent av alle inntektene fra prosjektet «Årets entreprenør-kvinne» rett til ordføreren.

- Et komplott

Ifølge seinere kontroller og kommunens egen revisjon ble minst 240 000 norske kroner misbrukt i prosjektet, men kommunens granskning viser at misbruket mest sannsynligvis omhandler langt høyere summer.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra den tidligere ordføreren, som fortsatt bedyrer sin uskyld. Han har ikke svart på våre henvendelser.

- Han burde brydd seg mer om hva folk sa om han, sier Alexandra.

- Og han burde ikke herset så mye med folk. Men vi gjorde ikke noe galt, sier Aleksandra, som hadde stillingen som daglig leder i «Polsk-ukrainsk senter». Hun ble ikke straffeforfulgt.

- Mannen min er et offer for et politisk komplott, sier hun til Dagbladet. Hun fastholder at ektemannen ikke stjal noen penger.

- Han prøvde bare å hjelpe byen. Men visjonene hans var kanskje for store, sier hun.

Norsk hemmelighold

Norske myndigheter har vært med på å hemmeligstemple historien om den polske ordføreren som lurte alle.

I et vedtak fra kontoret i Brussel som forvalter de norske EØS-midlene fra februar i år fikk Dagbladet avslag på å få vite følgende opplysninger:

  • Navnet på prosjektet
  • Personen som var ansvarlig
  • Den totale summen på prosjektet
  • Navnet på distriktsdomstolen som dømte i saken
  • Kommunen som var involvert
  • Dommen mot personen som var involvert

Det er Financial Mechanism Office (FMO) som har gjort vedtaket.

FMO er sekretariat for EØS-pengene, og rapporterer til giverlandene Norge, Island og Liechtenstein.

I en e-post til Dagbladet forklarer FMO hemmeligholdet med at opplysningene kan «skade kommersielle interesser eller de personene som er omtalt».

De skriver videre at det er Norge, Island og Liechtenstein som har vedtatt de strenge hemmelighetsreglene.

- FMO er en del av EFTA-systemet, og derfor gjelder ikke den norske offentlighetsloven for deres dokumenter. Norge kan altså ikke bestemme disse reglene alene, men vi ønsker åpenhet om vår virksomhet. Vi vil også ta disse opp regler og praksis ved neste anledning, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, til Dagbladet.

Dagbladet har likevel klart å rulle opp historien ved hjelp av polske kilder.

- Systemet fungerer

Utenriksdepartementet mener at historien om ordfører Piotr Czubinski viser at systemet fungerer.

- Saksbehandlingen etter at misbruket av prosjektmidler ble avdekket, viser at det systemet som er etablert for denne typen saker fungerte. Saken ble tatt opp med polske myndigheter og ordføreren i den polske byen ble dømt og tildelte midler ble tilbakebetalt, sier Lunde, til Dagbladet.

- Men er det ingenting å lære av saken? Selv om dere fikk pengene tilbake fra den polske staten, så gikk jo pengene til en kriminell?

- Vi har ikke noe særlig å legge til her, bortsett fra at eventuell videre oppfølging av den konkrete saken er et internt polsk anliggende. Norge har nulltoleranse for korrupsjon og mislighold. Vi har flere tusen prosjekter, og vi mener vi har et godt system for å avdekke mislighold og følge opp når det er nødvendig. Det er viktig for oss som giver at dette systemet fungerer godt, noe vi mener at det gjør, både generelt og i denne konkrete saken, sier Lunde.

ÆRLIGE: - Jeg håper dere forstår at vi er ærlige. Det var bare ordføreren som var korrupt, sier Emilia Lukasik, talsperson for Krasnik kommune. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

- Trist historie

- Ordføren forsto ikke at pengene skulle gå til oss alle. Han trodde pengene gikk til ham alene, sier 75 år gamle Genowefa, som vi møter i sentrum av Krasnik.

Folk som sitter på torget i den lille byen rister på hodet når vi nevner det norskstøttede prosjektet.

- Det er bra at Norge ville gi penger til oss, men de burde ikke stolt på ordføreren, sier 38 år gamle Krzysztof.

- Det er en trist historie for oss. Midlene kunne ha gjort en stor forskjell for byen og innbyggerne. I stedet endte det med dette, sier kommunens talsperson, Emilia Lukasik, til Dagbladet. Hun tror mye kunne vært annerledes med bedre kontroll.

- Jeg håper dere forstår at vi er ærlige. Det var bare ordføreren som var korrupt, sier Lukasi

LER AV ORDFØREREN: - Ordføreren forsto ikke at pengene skulle gå til oss alle. Han trodde pengene gikk til ham alene, sier 75 år gamle Genowefa (til høyre), som vi møter i sentrum av Krasnik. Til venstre sitter sønnen Krzysztof. Foto: Vis mer