Dødsfellene på «fugleøya»:

Ordføreren om skrekk­synet: - Grusomt

Å gripe fysisk inn i området, og rydde vekk all plast, vil kunne gjøre mer skade på fuglelivet enn selve plasten, tror Herøy-ordfører, som etterlyser mer kunnskap fra miljøministeren.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

Arnulf Goksøyr (H) er mangeårig ordfører i Herøy kommune, hvor «fugleøya» Runde ligger. Han forteller at kommunen over flere år, med økende bekymring, har merket seg utviklingen.

Om bildene Dagbladet har publisert, har han følgende å si:

- Det ser grusomt ut, og er grusomt. Det er fare for fuglenes liv og helse.

Herøy kommune står likevel i en spagat. De ønsker å rydde opp, men vil ikke forstyrre fuglelivet på øya som nærmest er et nasjonalt ikon. I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya nemlig mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv.

REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen
REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- For å si det direkte: Det å gripe inn fysisk i området, og rydde vekk all plast, vil kanskje gjøre mer skade på fuglelivet enn plastikken i fjellsida, sier ordfører Goksøyr.

Utfordrer Elvestuen

Han etterlyser mer kunnskap, og utfordrer Klima- og miljødepartementet ved minister Ola Elvestuen (V).

- Det store spørsmålet er hvilken innfallsvinkel som er rett for å rydde opp. Det er ekstremt viktig å ivareta Runde, sier ordføreren.

Én ting er å rydde opp, en helt annen er å forebygg og stanse forurensningen.

- Det kanskje viktigste tiltaket er å endre folks tankegang, og opplyse dem om hvordan de kan sette liv og helse i fare ved plastforurensning. Her er det et betydelig forbedringspotensiale, sier Goksøyr.

- En bivirkning

Naturvernforbundets lokallagsleder i Møre og Romsdal, Øystein Folden, blir ikke overrasket over bildene fra Runde.

- Hovedproblemet er at alt dette avfallet havner i naturen. Det vi ser på Runde, er en bivirkning, sier Folden til Dagbladet.

Han er ikke overrasket over bildene fra Runde, og har observert avfall og plastsøppel flyte i fjæra i området i årevis.

- Men vi kan ikke ha det sånn, verken på nasjonalikoner som «Fuglefjellet» eller andre steder, sier lokallagslederen.

Han deler ordfører Goksøyrs oppfatning om at problemet kan bare bekjempes ved forebygging.

- Det er så mye plastavfall ute i naturen, at å få plukket opp alt, er et kjempearbeid. Plukker du en strand rein for plast og søppel ett år, er det fullt av søppel igjen året etter, sier Folden.

HEKKER: Mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv hekker på Runde hvert år. Foto: Roger Brendhagen
HEKKER: Mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv hekker på Runde hvert år. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Ansvarliggjør dumperne

På Runde ligger miljøforskningsstasjonen Runde Miljøsenter. Daglig leder der, Nils-Roar Hareide, sier til Dagbladet at søppelet i fuglereirene på øya, i hovedsak er avfall fra fiskerinæringa, både norsk og utenlandsk, som kommer med havstrømmene.

- Dette har skjedd i mange år nå, og er noe norsk fiskerinæring ikke kan leve med. Man er nødt til å ansvarliggjøre dem som dumper dette avfallet.

- Hvordan kan man gjøre det?

- Man kan registrere funnene, kartlegge og analysere hvor avfallet stammer fra, og deretter ansvarliggjøre dem som har dumpet det, sier Hareide.

Å dumpe avfall i sjøen er forbudt, men konsekvensene er ikke store nok for dem som gjør det likevel, mener Hareide.

Etterlyser bedre dialog

Han understreker at søppel i havet skyldes all menneskelig aktivitet, og ikke bare er fiskernes skyld.

- Men fiskerne kan ikke leve med at det ser sånn ut. Det vil gå utover markedet og omdømmet til norsk fisk og fiskerinæring. De som lever av havet bør være de første til å ta dette på alvor, sier han.

Hareide mener norske politikere bør snakke mer med de som driver fiske.

- En strategi vil være å intervjue fiskerne om problemet og løse det sammen. De må bruke midler på å dokumentere og følge opp fiskerinæringa på en god måte.

- Samtidig må de ikke glemme den største krafta vi har innen miljøvern: det frivillige engasjementet. De må gi alle dem som jobber frivillig muligheten til å gjøre alt de kan, sier Hareide.