Ordførere og rådmenn er bygdas beste kvinner og menn. De er som regel omgjengelige og sosiale av natur. De kan slå av en prat om det meste. Og de vil gjerne det beste. Men på ett punkt er de for nerder å regne. De er de eneste i landet som venter på regjeringens kommuneøkonomiproposisjon med spenning, angst og beven. Proposisjonen inneholder et nokså presist anslag over hva kommunene kan regne med å disponere det følgende budsjettår.

Fredag kommer proposisjonen med anslagene for kommuneøkonomien i 2010. Samme dag kommer revidert nasjonalbudsjett, som er en revisjon av inneværende års budsjett. Det dokumentet vekker ikke så sterke følelser hos nevnte gruppe. De har nok med sine bekymringer på lang sikt. Slike bekymringer skal man ikke harselere med. For det knusktørre dokumentet beskriver rammene for den velferd kommunene kan yte sine innbyggere. Og når landets kommuner utenom Oslo i fjor hadde et negativt driftsresultat (-0,7 prosent) og anslagsvis halvparten av norske kommuner hadde driftsunderskudd, innebærer det at kommunene må budsjettere strengere enn om de hadde kunnet vise til overskudd. Underskuddet i fjor skyldtes høyere kostnader og noen kommuners smertelige tap på finansielle plasseringer i forkant av finanskrisa. I år er det finanskrise. Rentenivået er av den grunn lavere og vil kunne lette situasjonen noe.