Krigen i Ukraina:

Ordkrig

Ukraina vil at verdenssamfunnet skal kalle Russland for terrorstat, men Norge nekter. Samtidig meldes det at Russland i økende grad forsøker å avlede disse oppfordringene ved å feilaktig framstille Ukraina som en terrorstat.

ORDKRIG: Ukraina oppfordrer verdenssamfunnet til å stemple Russland som en terrorstat, mens Russland forsøker å avlede disse oppfordringene ved å forsøke å feilaktig framstille Ukraina som det samme. Foto: Reuters / NTB
ORDKRIG: Ukraina oppfordrer verdenssamfunnet til å stemple Russland som en terrorstat, mens Russland forsøker å avlede disse oppfordringene ved å forsøke å feilaktig framstille Ukraina som det samme. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

En rekke ganger har Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj kalt Russland for en terrorstat, seinest etter Russlands hevnangrep mandag. I tillegg har han oppfordret resten av verdenssamfunnet til å gjøre det samme, noe Norge har avvist å gjøre.

Nå skriver den USA-baserte tankesmia Institute for the Study of War (ISW) at Russland i økende grad, og på feilaktig vis, forsøker framstille Ukraina som en terrorstat. Dette for å avlede Ukrainas oppfordringer til verdenssamfunnet om å kalle Russland for en terrorstat.

Tankesmia legger til at Russland også kan ha til hensikt å gjøre dette for å rettferdiggjøre ytterligere angrep mot Ukraina, samt at de også kan være i ferd med gjennomføre falskt flagg-operasjoner.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug kommenterer Elon Musks uttalelser om krigen i Ukraina. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Forsøker å forvrenge fakta

- Russland forsøker bare å forvrenge fakta. Kertsj-brua er et helt legitimt militært mål ettersom den direkte understøtter russiske kamphandlinger i okkuperte områder av Ukraina. Eksplosjonen skjedde like utenfor Krim-halvøya, noe som i praksis vil si at eksplosjonene fant sted på ulovlig okkupert ukrainsk område.

Det sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet og fortsetter:

- Beskyldninger om at dette er terror eller at det ikke er i samsvar med vanlig lovverk for krigføring er helt feil. Dette er et helt legitimt militært mål og kan ikke på noen måte sammenliknes med Russlands systematiske terrorbombing av sivile mål i Ukraina.

SKYTER: Det ukrainske forsvaret har publisert en video av det som skal være en ukrainsk soldat som bruker et skulderavfyrt luftvernsmissil på et annet missil. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Regjeringens svar

Nylig stilte Venstre-leder Guri Melby spørsmål i Stortinget til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) om hva regjeringen mener er fordelene og ulempene ved å følge opp Ukrainas oppfordring.

Huitfeldt svarte med å avvise å kalle Russland for en terrorstat.

«Det pågår en debatt i enkelte land om man bør betegne Russland som en terrorstat. Det å omtale land som terrorstater er ikke noe vi har tradisjon for i Norge. Etter norsk strafferett er det terrorhandlinger som er forbudt. Begrepet terrorstat finnes ikke i norsk lovgivning eller i folkeretten», svarte Huitfeldt og fortsatte:

«Regjeringens syn er at multilaterale og tvingende sanksjoner med bred internasjonal oppslutning har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Vi har gjennomført historisk omfattende sanksjoner mot Russland og anser disse som det viktigste pressmiddelet mot russiske myndigheter».

Mandag tok imidlertid statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ordet terror i sin munn, men i stedet for å kalle Russland en terrorstat, nøyde han seg med å si at Russland terroriserer folk med sine missilangrep i Ukraina. Samtidig sa Finland-president Sauli Niinistö at Russlands missilangrep terroriserer folks sinn, men heller ikke han kalte Russland for en terrorstat.

FN: Anniken Huitfeldt deltar på avstemning i FN om Russlands annekteringen av Ukraina. Reporter: Vegard Kvaale Vis mer

Støtter Huitfeldt

Hvorvidt Norge skal kalle Russland en terrorstat er et politisk spørsmål, fastslår førsteamanuensis Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høgskole overfor Dagbladet.

- Terrorstat er ikke et juridisk begrep i norsk rett eller folkerett, men et begrep som brukes til å fordømme stater som handler meget kritikkverdig, og gjerne på rettsstridig måte. Ettersom det ikke har noen rettslig effekt å kalle Russland for en terrorstat, er det et spørsmål om politikk og hva man oppnår ved å bruke begrepet, sier Cooper til Dagbladet.

LUFTVERN: Luftrommet over Ukraina er noe Russland ønsker å kontrollere, men møter sterk motstand fra ukrainsk luftvern. Reporter: Christian Fjermeros / Håvard Tanche Larsen Knutsen Vis mer

Hun støtter Huitfeldts tilnærming til spørsmålet.

- Det politiske aspektet ved begrepet terrorstat er også noe av årsaken til at det ikke er rettslig regulert, det er rett og slett for subjektivt. Jeg støtter derfor utenriksministerens tilnærming om å fokusere på de klare rettslige overtrampene og fortsatt fordømme Russland for krigføringen og de krigsforbrytelsene som FNs Undersøkelseskommisjon har konstatert at er begått.

Videre forklarer Cooper at noen land har interne lover som regulerer forholdet til såkalte terrorstater, og blant annet forbyr handel med pengeoverføringer til slike land.

- Dette er normalt veldig vidtrekkende forbud, som ofte også rammer humanitær støtte og humanitære aktørers evne til å operere i området. Dette illustrerer en annen utfordring ved begrepet og hvorfor det ikke nødvendigvis er en fordel å rettsliggjøre dette.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer