Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Øremerk skole-midlene!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At regjeringa tør! Å overføre penger til kommunene med håp om at de skal brukes på skolesatsing, er å strø om seg med penger som en full sjømann på horehus. (Sjømannen er kanskje ikke full i vår tid?).

Fire av ti kommuner kommer til å trosse storting og regjering sine ønsker om å satse på skolen. Dette betyr at dersom det skal satses på skole og utdanning i hele landet, må midlene øremerkes.

Jeg vil nevne tre faktorer som hindrer gode resultater i skolen:

1) Kommunal fattigdom

Det tragiske med dagens situasjon i Norge er at staten og kommunene lever i hver sin økonomiske verden. Staten spyr ut hundrevis av millioner, mens kommunene i sin budsjettbehandling like før jul vedtar nedskjæringer i sine skolebudsjetter. Dette medfører fatale følger for skolene. Det blir mindre høve til gruppedeling og tilpasset opplæring.

2) Mindre tid til å forberede timene

Den såkalte skolepakke 2 fra 2001 innebar blant annet at alle lærere mistet en time per uke til å planlegge undervisningen. Dette var en stygg tabbe når vi vet at i god planlegging ligger nøkkelen til god undervisning. En variert undervisning med godt læringsutbytte fordrer god tid til å planlegge hver time. En annen faktor som gir læreren mindre tid til timeplanlegging, er at man som lærer må forholde seg til nye tanker og idéer som stadig kommer ramlende inn i skolen. Det er læringsstiler, læringsstrategier, digitale læringsplattformer, utviklingssamtaler og individuelle ukeplaner for å nevne noe. Dette skal læreren innarbeide i skolehverdagen.

Man rekker ikke å evaluere det ene før noe nytt kommer. Hverdagen blir oppjaget og stressende, og som lærer får man en følelse av ikke å strekke til. Alt for mye tid og krefter går med til noe helt annet enn å planlegge neste skoledag.

3) Mangelfull etterutdanning

Her står vi overfor selve 10 000 kroners-spørsmålet: Hvor havner alle millionene som regjeringen sender kommunene? Er det til eldreomsorg, nedbetaling av gjeld, oppussing av rådhus, eller Terra-aksjer? Noen flere etterutdanningstilbud har det nok kommet. Men er alle statens penger blitt brukt som tiltenkt? Dersom midlene brukes i den 39. skoleuka, så sparer jo kommunene de pengene de ellers måtte ha brukt til etterutdanning. Jeg trodde at statens penger skulle komme i tillegg til eksisterende etterutdanning, og ikke i steden for, siden vi skulle innføre Kunnskapsløftet.

Rett skal være rett: Inneværende skoleår har jeg tre dager til kompetanseheving i tillegg til den 39. skoleuka.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media