Øremerket FN-styrke?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarskomiteens leder, Arbeiderpartiets Marit Nybakk, har foreslått at Det norske forsvaret bygger opp enda en Telemarksbataljon som hun vil øremerke til norsk deltakelse i FN-oppdrag. Bakgrunnen er at Norge i mange år deltok med et par tusen soldater i ulike FN-oppdrag. Den største kontingenten var UNIFIL i Libanon. Det oppdraget varte i mer enn tjue år før Norge trakk ut sine styrker. I dag deltar bare et par titall soldater i rene FN-oppdrag.

Vi har sympati for intensjonen i Nybakks forslag, men er skeptisk både til øremerkingen og den foreslåtte styrkeoppbyggingen. Telemarkbataljonen er blitt betegnelsen på en moderne, profesjonell militæravdeling som er trent og utstyrt til å delta i moderne nettverkskrigføring. Det følger en høy prislapp med å bygge opp en slik styrke.

Denne avis har stilt seg kritisk til nedbyggingen av den norske deltakelsen i FN-operasjoner til fordel for oppdrag i regi av NATO og til støtte for USA i Irak. Det virker som om Nybakk har resignert i forhold til disponeringen av våre eksisterende militære styrker når hun foreslår en øremerket FN-bataljon. Stortinget underfinansierer allerede det Forsvaret som Stortinget selv har vedtatt. Det virker underlig at lederen i forsvarskomiteen ser seg i stand til å øke forsvarsbudsjettet så mye at det også kan få plass til en ny topptrent bataljon komplett med tungt utstyr.

Nytenkning omkring militært engasjement i regi av FN er en del av den pågående reformprosessen som generalsekretær Kofi Annan har tatt initiativet til. Norske enkeltpersoner og myndigheter deltar aktivt i dette arbeidet. Det er rimelig at Norge planlegger å kunne stille styrker til rådighet når dette arbeidet er ferdig, men det bør skje ved en prioritering mellom de oppdrag norske myndigheter blir spurt om å delta i, og mellom de styrker Forsvaret til enhver tid rår over.

I den pågående debatten om anvendelsen av militære styrker i ulike konfliktområder i utlandet, og forsvaret av norsk territorium, er mobiliteten og anvendeligheten til moderne, militære styrker blitt understreket. Øremerking svekker denne fleksibiliteten, også når formålet er godt.