Ørkentorden mot Saddam

En kort krig på maks en uke og med flyangrep i to faser. Slik tror ekspertene at et angrep på Irak vil arte seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske generalen Anthony Zinni sier at hans styrker er klare til å angripe Irak i løpet av en ukes tid. Nå ligger to amerikanske og ett britisk hangarskip i området. Angrepet vil skje under navnet operasjon «Desert Thunder». Ørkentorden.

- Alt tyder på at et eventuelt angrep på Irak vil bli relativt kortvarig. Det vil raskt bli et stort internasjonalt press for å stanse militære aksjoner. Jeg tror vi står overfor en operasjon på fire-fem dager, toppen en uke, spår oberstløytnant Svein Besserudhagen ved Forsvarets stabsskole.

Han følger nå dramaet i Persiabukta fra dag til dag.

Unngå tap

- Det primære målet for amerikanerne og britene er å unngå tap av egne soldater. Derfor vil vi se en første fase hvor Iraks luftvernssystemer vil bli bombardert. I neste fase vil angrepene rette seg mot leveringsmidler for biologiske og kjemiske våpen, for eksempel rakettsystemer, sier den norske strategieksperten.

Irak kan vente seg en tøff behandling dersom USA velger å slå til. Ifølge den britiske avisa The Independent er luftstyrkene til den amerikanske marinen alene i stand til å slippe fem millioner kilo bomber og raketter i hodet på irakerne. Slagkraften er likevel langt mindre enn under krigen i 1991.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lunkne allierte

Kuwait, Bahrain og Oman har gitt klarsignal til at amerikanerne kan operere fra deres territorium i en væpnet konflikt med Saddam Hussein. Tyrkerne har til nå vært lunkne til de amerikanske krigsforberedelsene og er skeptiske til å la dem bruke baser på tyrkisk jord.

I tillegg kommer USA trolig til å benytte basen på Diego Garcia i Indiahavet for sine langtrekkende bombefly.

Oberstløytnant Besserudhagen tror et angrep på Irak vil bli en svært omfattende luftoperasjon rettet mot militære mål. Han mener det er lite sannsynlig at bakkestyrker vil bli satt inn, til tross for at USA har sendt marineinfanterister til området.

Presisjonsbombing

Han er derimot usikker på om produksjonsanlegg for biologiske og kjemiske våpen vil bli utsatt for direkte angrep. Beskytning av slike installasjoner innebærer en betydelig fare for tap av sivile liv, dersom giftstoffene fra fabrikkene sprer seg i nærområdet.

- Når det gjelder sivile mål, vil dette i første rekke være infrastruktur som veier og telekommunikasjon som har militær betydning. Men jeg oppfatter det som et mål for USA at konsekvensene for sivilbefolkningen ved et angrep skal bli minst mulig. For eksempel tror jeg vi vil få se et større innslag av presisjonsbombing denne gangen enn hva som var tilfellet i 1991. Jeg tror det er utelukket å bombe byer med upresise midler, sier Besserudhagen.

Den politiske rammen rundt et angrep på Irak er i dag radikalt annerledes enn i 1991. Alliansen fra den gang er brutt. En rekke sentrale araberland stiller seg nå avvisende til USAs militære oppbygging og ønsker ikke noen ny krig med Saddam Hussein. Saudi-Arabia har sagt klart fra at amerikanere ikke får bruke baser på deres jord i et eventuelt angrep.

Besserudhagen understreker at også målet for en militæraksjon i dag er annerledes og vanskeligere å definere enn under krigen i 1991.

- Den gang var målsettingen å få Irak ut av Kuwait. Nå er det ikke snakk om å frigjøre et landområde, men å påtvinge Irak verdenssamfunnets vilje. Dette er en stor forskjell og gjør denne operasjonen på mange måter vanskeligere. Man står overfor et dilemma fordi målet er så ullent. Det kan bli satt i gang en militær aksjon uten at man egentlig har en klart definert militær sluttsituasjon.