Ørnen har landet

Og «fuglene sitter her i salen», sa Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland da Kristelig Folkepartis Einar Steensnæs minnet om at budsjettavtalen mellom regjeringen og Arbeiderpartiet fortsatt er «fugler på taket». Bare en enslig svale fra Fremskrittspartiet minnet om at høsten er en tid for jakt og trekkfugler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For gårsdagens kvinner og menn var det sol ute, sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet. Lørdagstreffet mellom Ap-leder Thorbjørn Jagland og statsminister Kjell Magne Bondevik hadde fått godblunken fram mellom den lille regjeringskoalisjonen og det store opposisjonspartiet. Riktignok kritiserte Jagland regjeringen for å ha ventet for lenge med verftstiltak og for å sitte passivt på pengesekken mens bedrift etter bedrift forsvinner ut av landet. Det fikk statsminister Bondevik til å hviske Einar Steensnæs i øret at han skulle riste Jagland litt for «svartmaling». Men mer munnhoggeri ble det ikke. Derimot ganske vidtgående forsikringer om vilje til å bringe rammeavtalen fra det tre timer lange lørdagsmøtet på statsministerens kontor helt fram til en budsjettavtale mellom regjeringen og Arbeiderpartiet i løpet av de neste to ukene. Det var knall blå himmel og gnistrende godt høstvær ute. Inne manglet bare fyr på peisen.

  • Både statsministeren og Ap-lederen virker smilende opplagte og såre tilfredse med det de har fått i stand så langt. Statsminister Bondevik kan fornøyd slå fast at kontantstøtten er på plass, komplett med økning og det hele. Og han gleder seg helt klart over utsiktene til å få bevise at sentrumsregjeringen faktisk er operativ i rommet mellom venstre og høyre. Personlig hadde han neppe hatt mye imot nok et år i samarbeid med Høyre, som han helst hadde tatt med i regjeringen. Men han er en trenet operatør som ser at selv om hans regjering nå lever litt farligere på høyre ving, får den samtidig større frihet i midten. Også de i koalisjonen som klarest ønsket ett år til med høyresiden, sa i går at kravlista fra Arbeiderpartiet hadde overrasket i all sin moderasjon. Det var ingen som stormet talerstolen i Stortinget for å rope ut sin protest mot urimelige krav.
  • Mens høsten for ett år siden var preget av usikkerhet, mistro, tvil og veddemål i alle varianter om regjeringens levetid, forsikrer de samme aktørene i år om sin gode vilje. Bedre enn noe annet beskriver det stemningen at ingen replikanter mesket seg med Jaglands metafor om at «mange mente» historien hadde kommet til et «endepunkt» da Berlin-muren falt. Eller at han siterte dette fra Erlend Loes siste bok «L»: «Jeg bare er her. Forsøker å være grei. Ser etter noe å bygge.» Det norske hus?
  • Selve budsjettforhandlingene begynner nå, og for alle tilfellers skyld forsikrer begge sider at det jo fortsatt kan skjære seg. Det skar seg i hvert fall ikke i går. Tvert imot er det klart at den eneste skranken som reises fra regjeringssiden, er at en avtale ikke må skape vanskeligheter for næringsliv og bedrifter. Men ellers kan både rederiskatt, delingsmodell og aksjerabatt komme på bordet. Det gjelder bare å snakke om å «tette hull» og ikke om «systemendring».
  • Starten på budsjettbehandlingen i høst gjorde trontaledebatten til den lille opposisjonens debatt. Høyres Jan Petersen slo fast at han soleklart var stemplet som regjeringens andrevalg. Og Carl I. Hagen gikk tilbake til sin gamle øvelse, som er å legge størsteparten av sitt partiprogram fram til avstemning. Slik samler han ammunisjon til framtidige debatter der omkvedet er at «de andre» stemmer ham ned. Erik Solheim gledet seg over en utvikling som plasserer Hagen på sidelinjen.
  • Regjeringen sitter fordi det ikke er et flertall på Stortinget som kan bli enige om å skaffe landet en annen. Og går budsjettavtalen i boks, har regjeringen flertall for sin økonomiske politikk neste år sammen med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiets alenegang går mot slutten. Partilederen har åpnet for regjeringssamarbeid straks flertallsmuligheten byr seg, og minnet på nytt om dette i går. Nestleder Jens Stoltenberg understreket det samme i sitt innlegg. Inntil da gleder nesten alle Ap-hjerter seg over å flytte på mindre enn én prosent av statsbudsjettet.