Oslo - en bedre by med innvandrerne

Ett av tre barn og unge i Oslo har innvandrerbakgrunn. På 15 år har ho vedstaden vokst med 70 000 innvandrere. I Dagbladets nye serie OSLO 2004 får du møte osloborgere med minoritetsbakgrunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HAR SKJEDD

flere ganger det siste året. Jeg ser over gata, inn i butikken eller utover torget og får plutselig følelsen: Dette er ikke Oslo. Dette er et helt annet sted i verden. Damaskus, Lahore eller Mogadishu. Eller i alle fall London eller Paris. Gatelivutsnittet jeg i noen sekunder zoomer inn, er det nye Oslo. Oslo 2004.

Hva i huleste fant vi på, for femten år siden, i 1989? Oslo var ufattelig grå, folketom og kjedelig. Vi hadde fire kule utesteder å velge mellom, tre kafeer som serverte cappucchino, ganske mange Peppes Pizza, en MacDonald's eller to og en Panda-butikk med kinesiske kimonoer og tekopper på Grünerløkka. Knapt en kebabsjappe eller sari var i sikte. Langt mindre bhangraparties, bollywoodfilmer, tyrkisk kaffe eller ruccolasalat.

PÅ SØNDAGER

støtte vi av og til på noen alvorlige pakistanske menn i stygge dresser i sentrum. De jobbet på Freia, Ringnes eller kjørte buss og sendte penger hjem til familien. Men møtte vi en somalier på trikken, stirret vi. Så vi en kvinne med hijab, trodde vi hun tilhørte Smiths venner.

Innvandrerne har gjort Oslo til en bedre by. En åpnere, rikere, mer levende og underholdende by. Oslo har i dag 1400 utesteder, restauranter, kafeer og kaffebarer. Ingen går lenger sultne hjem på natta etter en tur på byen.

I Torggata, Oslos gamle handlegate, er kebabtettheten imponerende. Grønland - et tidligere slitent arbeiderstrøk - har minst tolv frisører, åtte telefonsentraler og bare Gud og Allah vet hvor mange grønnsakhandlere.

Oslo Taxi, hvem er det? Sporveien? Posten? Kokken, kelneren og reingjøreren? Hjemmehjelperen? Jo, service, det er innvandrerne, det. Uten dem hadde Oslo stått bom stille.

INNVANDRERNE GJØR

at Oslo vokser. Uten innvandrerne hadde vi ikke vært flere oslofolk i dag enn for 15 år siden. Heldigvis har vi vokst med 70 000.

Oslo er i bevegelse. Som byer alltid har vært og er. Poenget er at det går fortere enn før. Og de neste fem åra vil det gå enda fortere. Forandringene blir større, kanskje også frustrasjonene.

Det handler om at folk flytter fra andre byer i andre land til Oslo. Og fra Oslo. Inn og ut. Til Oslo fra resten av landet. Innenfor byen, mellom bydeler, fra sentrum til drabantbyene. I byen oppstår nye sirkler, miljøer, kulturer, trender, mennesker som berører hverandre. Det skjer noe.

I DAGBLADETS SOMMERSERIE

forsøker vi å fortelle noe om hvordan mennesker med ikke-norsk bakgrunn preger Oslo i 2004. Vi møter mennesker som jobber, bor og elsker i Oslo.

Det er vi og dem . Eksemplene på segregering er mange. De holder seg for seg selv, og vi holder oss for oss selv.

Det er oss . For vi er alle oslofolk. Vi jobber sammen, er naboer, har barn i samme barnehage, skole og på samme fotballag. Vi møtes enten vi vil eller ei.

Eksemplene på strukturert rasisme, på arbeidsmarkedet, boligmarkedet, på gata og utestedene er til å skamme seg over. Og ja da, så har vi kriminaliteten, dopet, luringene, latsabbene og den vonde lukta i oppgangen. Problemer som ikke bør bagatelliseres.

FORANDRING BETYR

at mye skjer samtidig. Flere, motstridende trender parallelt: Ting blir verre. Og bedre. Integrering og segregering. Idyll og trøbbel. En mer uoversiktlig, kontrastfylt by. En by med flere hemmelige, ukjente rom der bare små, spesifikke grupper slipper inn. En farligere, men mer interessant by.

En storby. En veldig liten storby riktignok. Men storby.

Oslo har blitt voksen nå.

SPENNENDE: Hver femte osloborger har innvandrerbakgrunn. De har flyttet til Oslo på grunnav forfølgelse, krig, kjærlighet og jobbmuligheter. Resultatet er en mer kontrastfylt og spennende hovedstad.
OSLO 2004: Minareter...
OSLO 2004: ...og parabolantenner preger Oslo.