Oslo- spillet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når sentrumspartiene staker ut politisk kurs, hender det at de vingler hit og dit på en måte som etterlater velgerne svimeslåtte. Etableringen av et nytt byråd i Oslo er illustrerende for slike øvelser. Venstre gikk til valg for å hindre at Fremskrittspartiet kom til makta i byen. Nå heter det fra Oslo Venstre at det «ikke er problematisk å skrive under på en avtale som hjelper Høyre og Fremskrittspartiet til å danne byråd sammen». De som ga sin stemme til Venstre i Oslo, har sannelig grunn til å vurdere forvaltningen av deres stemmeseddel. En stemme til Venstre er ikke bare blitt som en stemme til Fremskrittspartiet i maktposisjon, men også til en miljøbyråd fra Fremskrittspartiet!
  • Verken Kristelig Folkeparti eller Venstre ville sitte i byråd med Fremskrittspartiet, men de to partiene kan likevel i bytte mot et par løfter avtale støtte til det nye byrådet. Skjønt, hva som ligger i dette, synes uklart. Byrådsleder Erling Lae mener de to partiene har akseptert å være en del av det parlamentariske grunnlaget, mens det blir kraftig moderert av de to lokalpartienes ledere. Hva skal velgerne tro? Dette stimulerer neppe til høyere frammøte ved neste valg. Det heter riktignok at dokumentet «Samarbeid for byen» fra trepartistyret fortsatt skal ligge til grunn, men ordet «samarbeid» er for lengst forsvunnet i ironien.
  • At også Fremskrittspartiet gir avkall på profilerte valgløfter for å kunne bli i varmen, gjør ikke saken bedre. Dette er mindretallsstyring på sitt verste. Fremskrittspartiet har selvsagt høyere mål i sikte og kan derfor leve med Kristelig Folkepartis skjenkepolitikk. Etter to år i posisjon med Høyre i Oslo, skal utstillingsvinduet være så reint at vi ved neste stortingsvalg skal se et ansvarlig parti med en ansvarlig politikk - gjennomført av ansvarlige politikere.
  • Vi har ingen forhåpninger til det nye byrådet. Oslo blir et kaldere sted å være for både kulturinteresserte og svakere stilte grupper. Derfor håper vi at både Venstre og Kristelig Folkeparti ved første og beste anledning tar til vettet, og sørger for et skikkelig flertallsstyre til venstre. Først da har de på en redelig måte satt utenfor det partiet de ikke vil være sammen med.