- Oslo-avtalen har gjort oss til fanger

GAZA (Dagbladet): - For de palestinske flyktningene har Oslo-avtalen vært tragisk. Livet blir verre for hver dag som går. Gaza har blitt som et stort fengsel, sier flyktningen Ahmed Abdullah.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Abdullah har vært flyktning i Gaza siden krigen med Israel i 1948. For ham og de andre 770000 flyktningene i Gaza har livet bare blitt verre de siste fem årene.

Desperasjon

Når Norges statsminister Kjell Magne Bondevik i dag besøker Gazas største flyktningleir, Jabalia med nærmere 85000 flyktninger, blir han ikke møtt med jubel over Oslo-avtalen, men med skuffelse, resignasjon og voksende desperasjon. Før levde de under israelsk okkupasjon. Nå lever de nærmest i et fengsel hvor israelerne har kontroll over all inn- og utreise.

Etter Oslo-avtalen og palestinsk selvstyre i Gaza har ledigheten eksplodert. Før jobbet 80000 palestinere fra Gaza i Israel, nå bare 25000. Mens befolkningsveksten er fem prosent, har bistanden stått stille.

Bondevik må hjelpe

- Jeg ber Norges statsminister sette det palestinske flyktningproblemet øverst på dagsordenen, og vi ber ham si til Israel at de må respektere sine avtaler. Vi får ingen fred uten frihet og rettferdighet, sier Abdullah til Dagbladet.
- Da Oslo-avtalen var klar, danset vi i gatene og kastet blomster til de israelske soldatene. Vi fikk nytt håp. Men etter at støvet hadde lagt seg, var det ikke noe igjen for oss. Oslo-avtalen har gjort livet verre. Folk her er veldig skuffet. Før kunne jeg reise ut av Gaza. Nå er det umulig. Jeg har søkt 16 ganger om å få reise ut for å besøke venner på Vestbredden. Jeg har fått avslag alle gangene, sier Abdullah.

Sikkerhetsrisiko

Han er blant de «heldige». Han har jobb som rektor på en skole i leiren, og har familie. Likevel får han ikke utreisetillatelse. Hans to sønner får ikke jobb i Gaza, og de får ikke tillatelse til å jobbe i Israel. Ugifte menn blir sett på som sikkerhetsrisiko av israelsk politi.

Mohammed Hussein Jabers familie på seks voksne og to barn er enda verre stilt. De har ingen inntekter.
- Vi håper på fred, men for oss har livet blitt verre, sier mor Halima og slår ut med hendene. Den yngste sønnen Sami på 33 år er uten arbeid. Uten midler kan han ikke gifte seg.

Det var her i Gazas største flyktningleir Jabalia intifadaen startet i 1987. Sami var med på kampene mot israelske soldater.
Med en av de høyeste fødselsrater i verden, med tilsvarende befolkningstetthet, en arbeidsledighet som anslås til opp mot 40 prosent, og tilnærmet stengte grenser, er Gaza en tikkende bombe igjen.

- Et stort fengsel

- Under intifadaen var budskapet til Israel at vi ville ha våre rettigheter og vår egen stat. Vi håper ved Allah på fred. Men nå er Gaza som et stort fengsel. Det er en slik situasjon som gjør at ekstremister og selvmordsaksjonister vokser fram, sier Abdullah.

Han har smugsett sin landsby nord for Gaza én gang, sammen med sin mor. Fortsatt har Abdullah drømmen og håpet om å flytte hjem.

Han henter fram skatten, en papirbunke, pakket inn i et stykke stoff fra farens skjorte.

- Her er papirene som er beviset på hva jeg eier, sier han og viser fram gulnede papirer fra 1. juli 1940. FN-resolusjonen sier at palestinerne enten skal ha sine eiendommer tilbake eller kompensasjon. Men så langt har det internasjonale samfunn glemt dette.

<B>SKUFFELSE:</B> - Vi håper ved Allah på fred. Men så langt er livet bare blitt verre her i flyktningeleiren Jabalia, sier Halima.