Oslo, en harry bygdeby

Oslo sentrum blir til et rølpete og farlig villvest-sted hver eneste fredag og lørdag kveld og natt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VENNER PÅ

besøk fra utlandet ser spørrende på meg: «Sa du ikke at Norge er et av verdens rikeste land? Det virker da ikke slik. Hvorfor er det så stygt og herjet på alle offentlige steder i Oslo? Hvorfor flyter søpla og glasskårene i parker og gater i to døgn hver helg?»

I sommer har Dagsavisen og Aftenposten undersøkt de mange eksemplene på hvordan Oslo lar offentlig eiendom forfalle hinsides det begripelige. Politikernes vanskjøtsel i noen tiår får nå uintenderte konsekvenser. Forakten for det fysiske offentlige rom slik den så effektivt forvaltes av Oslos folkevalgte, setter seg i hodene på flere og flere.

MEN DETTE

er et mye dypere fenomen enn debatten om det offentlige forfallet ved bygninger og bassenger greier å gripe. Spørsmålet er: Hva slags mentalitet, hva slags kultur er det som skaper så mye hensynsløshet overfor de offentlige rommene, og får folk til å bruke dem som sin private søppelkasse og toalett og kjøkken?

Oslo sentrum blir til et ultrarølpete villvest-sted hver eneste fredag og lørdag kveld og natt året gjennom. Etter hvert begynner det å bli sånn på «lille-lørdag», onsdag og torsdag, også. Det er den rivende utviklingen i Oslos uteliv som har utløst dette. Hovedstaden har en virkelig bra utescene, for all del. Jeg er ikke ute etter den, den er bare utløsende årsak. Men gatekulturen som omgir den er i særklasse harry : Tjåka fullt med ravende, hoiende, utagerende, ukontrollerbare, dritfulle 22 år gamle babes og liksom-kule unge menn, i stammer og flokker, overalt og under alt, hinsides sjenanse og verdighet. Hele sentrum blir en svinesti, et kebabstinkende toalett overstrødd med glasskår, søppel og oppkast. Og det finnes ikke kommunal handlekraft til å fjerne gørra fra fredag kveld før mandag morgen.

JEG HAR

ikke observert noe tilsvarende i noen annen hovedstad eller storby, verken i Europa eller Nord-Amerika. Folk kan feste uten å okkupere og terrorisere et helt bysentrum.

Ta New York. Hundretusenvis av unge folk er ute på gatene og bruker nettene på verdens heteste barer og klubber. Det går sivilisert og hensynsfullt for seg, med en helt annen respekt for det offentlige rom.

JEG KJENNER

meg tryggere nesten hvor som helst på Manhattan midt på natta enn i Oslo sentrum natt til lørdag og natt til søndag.

Sentrale deler av New York er en både renere, ryddigere og tryggere by enn Oslo sentrum. Gatebildet er mye mindre preget av aggressivitet og folk som skumper hensynsløst borti hverandre på fortauene og skuler stygt (altså, den som skumpet skuler stygt på den som ble skumpet). Bilistene har lengre lunte, gjenger på vei inn på et utested har skjønt hva en kø er og folk spiser ikke den stinkende lunsjen eller nattmaten sin på bussen eller T-banen.

I NEW YORK,

Stockholm og København finnes den dypt forankrede bykulturen som Oslo er i ferd med å få, men som ennå bare finnes som små, løfterike fragmenter. For det handler om å utvikle en sivilisert og fellesskapstenkende bymentalitet; den urbane kulturen må inn i kroppene, inn i hodene. Det er en hel definisjon av hva det innebærer å være i en felles sfære som ennå mangler når det fysiske offentlige rom blir intimisert.

Jeg er tilhenger av åpne kraner og en liberal alkoholpolitikk og åpningstidspolitikk. Det er ikke formyndersk sosialpolitikk som er poenget. Poenget er å påpeke en helt særegen holdning som sitter i folks hoder, som en mentalitet som er resultat av at den ytre utviklingen i bykulturen i Norge har gått mye raskere enn den kulturelle tilpasningen.

Jeg elsker Oslo etter å ha bodd her i åtte år nå. Det er kjærligheten til en vital hovedstad som skaper min dype undring over at dens offentlige steder blir ødelagt.

«OSLO ER

en nybyggerby, ingen kulturby,» sier Peter Butenschøn, rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo. Oslos gater en lørdagskveld likner på Førde og Steinkjer og Karasjok, forstørret tusen ganger. Ikke et skeivt ord om norske bygdebyer, i dag. Men følgene blir dramatiske når 10 000 harryer er på gata, og ikke 10. Oslo er Norges mest harry bygdeby.