Oslo er halve Norge

Oslo er en storby. Her lever vi fjernt fra småsamfunnets løftede pekefinger. Her har vi valgfrihet til å leve og dø, skriver Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den som tar seg bryet med å lese Stortingsmelding nummer 31 – hovedstadsmeldingen – vil bli overrasket. Oslo er vesentlig større enn vi har vent oss til å tro. At folketallet i selve Oslo kommune er 548 600 er forbløffende, særlig hvis du har gått rundt og trodd at det bare var drøyt 400 000, slik vi lærte på skolen. Og når vi strekker radiusen til alle omkringliggende kommuner i realistisk pendleravstand, altså med Halden og Ringerike som ytterkanter, har Oslo-regionen en befolkningsmengde på over halvannen million mennesker. Da snakker vi om en tredjedel av Norges befolkning. Når vi så tar med regionens politiske, økonomiske, kulturelle og trendmessige betydning, så bør det være dekning for å bruke begrepet «halve Norge».

Samtidig vet vi at Oslo ikke er større en mellomstor europeisk by. Tilreisende turister gjør unna byens sentrale gater, plasser og toppseverdigheter raskt, med mindre de skal lese alle tekstene på alle museene med lupe. De fleste er lommekjent før månen blir hengt opp og drosjen leder dem til hotellet som ganske riktig ligger i gangavstand. Vi som har kommet hit i ungdommen fra andre byer har i tillegg opplevd at byen er tryggere enn de fleste norske bygder. Ser du på ei jente her, kommer ikke kameraten hennes og byr deg på juling. Snarere er muligheten til stede for at ”kameraten” ymter frampå om en handel. For det i hvert fall ingen tvil om at Oslo har minst halvparten av forekomsten halliker.

La meg vise til noen tall: Av dem som bor i Oslos nabokommuner, ca 300 000, jobber ca 40 prosent i Oslo. I de ytre pendlerkommunene pendler ca 10 prosent. Det forklarer at det er nesten 400 000 mennesker som er sysselsatt inne i selve Oslo. 150 000 av disse bor utenfor byen. Hvert eneste år de siste 15 har Oslos folketall økt med 5 000, de siste årene med 10 000. Gjennomsnittsalderen har sunket. Det er en ung, fertil befolkning, som bare vil øke folketallet ytterligere. Av disse unge er blant annet 60 000 studenter. En fjerdedel av alle sysselsatte i Norge bor i Oslo eller Akershus. En sjettedel av de sysselsatte Oslo-borgerne er innvandrere. De utgjør 62 prosent av alle ansatte i rengjøringsvirksomhet, 41,2 prosent av alle ansatte i hotell og restaurantbransjen, 18,1 prosent av alle i helse- og sosialtjenestene og 17,6 i transport og kommunikasjon. Lei av tall? Du har skjønt poenget. Oslo er en sydende smeltedigel, og fredeligere enn mediene gir oss inntrykk av.

Denne funksjonen som smeltedigel byr på utfordringer, som politikerne liker å uttrykke det. Det er større forskjeller i Oslo enn ellers i landet. De rike er rikere og de fattige er fattigere. Ingen blir så gamle som kvinner som bor på Ullern. Og ingen lever så kort som menn på Sagene. Krefthyppigheten er høyere her enn i landet for øvrig. Omfanget av psykiske problemer er større. Rusproblemene likeså. Som det heter i meldingen: «Slike problemer har en tendens til å hope seg opp i grupper med sosiale og økonomiske problemer i storbyer». For Oslo har i tillegg til utfordringer et stort og bankende hjerte. Her kan utslåtte finne likesinnede. Her er småsamfunnets løftede pekefinger langt unna. Her har du valgfrihet til å leve og til å dø.

Som pressgruppe bør Oslos befolkning være slagkraftig. Likevel har mange inntrykk av at det er lettere å få milliarder til ei bru mellom to nes i Nord-Norge enn det er å få noen sårt tiltrengte millioner for å ruste opp Grorud-dalen, som har flere innbyggere enn Stavanger og Trondheim. Men nå skjer det sannelig noe. Groruddalssatsinga er på skinner. Staten og Oslo kommune har gått sammen om et tiårig prosjekt som skal få den lange og brede dalen til å skinne. Transporten som i dag soter ned tusenvis av vinduer og framkaller hark og hoste skal gjøres miljøvennlig. Elva Alna som nå flyter forurenset i rør og under bakken skal gjenåpnes. Tverrforbindelsene mellom dalsidene skal bli bedre. Samkvemet mellom mennesker, organisasjoner og etniske kulturer likeså. Det grønne skal bli grønnere. Gamle industribygg skal bli kultursentre, hvis jeg forstår ambisjonene rett, slik de ligger på nett. Kanskje en blokkleilighet i Groruddalen er en god investering, før de kommer alt for langt i prosjektet og før Oslo-politikerne har konkurrert om å fortelle det høyt til alle.