-  Oslo får for mye penger

Slaget om Oslo-psykiatrien står på agendaen når styret i Helse Øst møtes i dag. Får Oslo for lite eller for mye penger?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slaget kan bli avgjort seinere denne måneden. Da vil ei gruppe levere en innstilling til Helse Øst om nytt inntektsfordelingssystem for helseforetakene. I forkant har forskningsstiftelsen Sintef vurdert spørsmålet. Hovedkonklusjonen er at Oslo får for mye penger til psykiatri, selv om omfanget av psykiske lidelser er større i hovedstaden enn i andre kommuner.

FAKTA

Opptrappingsplanen

Bedre tilbud:
Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 ble vedtatt av Stortinget våken 1998. Hovedmålet var et bedre tilbud til psykisk.

Milliarder:
Opptrappingsplanens opprinnelige mål var å bruke 24 milliarder i løpet av åtte år. En ekstrabevilgning på totalt 2,6 milliarder 2002-kroner skulle øremerkes psykisk helsevern fra 1999 til 2006.

Utvidelse:
Midtveis i perioden er bare 1,1 milliarder bevilget ekstra. I 2004 ble bare 700 millioner bevilget. Fordi målene ikke nås, ble den opprinnelige perioden utvidet med to år i 2003.

Taper:
Resultatet er at psykisk helse sakker akterut i forhold til fysiske medisinen. Det er nå flere enn før som venter på behandling for psykiske lidelser og døgninstitusjoner og behandlingsplasser bygges ned.

Ikke-vestlige

Men Nasjonalt folkehelseinstitutt har skrevet en annen utredning for Helse Øst. Konklusjon: Oslos psykiatri får neppe for mye penger.

-  Vi vil nå å nøyere på hvorfor Oslo bruker så mye mer penger. Kanden høye andelen ikke-vestlige innvandrere ha betydning? spør Tore Robertsen, avdelingsdirektør i Helse Øst.

Andelen ikke-vestlige innvandrere ble ikke vurdert av Sintef, men av Folkehelseinstituttet. Sistnevntes utredning ble skrevet av blant andre overlege Marit Rognerud.

Hun mener Stortingets opptrappingsplan har styrket psykiatrien på mange områder. For eksempel er de distriktspsykiatriske sentrene og støtteapparatene i kommunene bygget opp.

-  Men antallet sengeplasser i psykiatriske sykehus er dramatisk nedbygd, og det slår negativt ut for mange sinnslidende, sier hun til Dagbladet.

Oslo hardt rammet

Fra 1996 til 2002 ble antallet sengeplasser i psykiatrien redusert med 13 prosent, ifølge Sintef.

Særlig Oslo skal være hardt rammet.

-  Hovedstaden bruker omtrent 70 prosent mer penger på psykiatri enn landsgjennomsnittet. Helse Øst har derfor trodd at Oslo får for mye, sier Rognerud.

Hun forklarer «storbyfaktoren» slik:

Rundt hver tredje av landets ikke-vestlige innvandrere bor i Oslo, og de er spesielt utsatt.

Oslo har halvparten av landets 15 000 sprøytenarkomane, og en overrepresentasjon av landets bostedsløse.

Oslo har en større andel enslige og 50 prosent høyere skilsmisserate.

PSYKIATRIEN I PRAKSIS: Kjøkkenet til «Arthur», ett av Oslos mange schizofrene mennesker plassert i kommunal bolig av myndighetene.