LOVLIG, MEN OMSTRIDT: Oslo kommune og politiet er dypt uenige med Oslos graffitimiljø om de lovlige graffitiveggene i Oslo. Politiet mener veggene fostrer kriminalitet, mens taggerne sier veggene fungerer som kunstgalleri, og hever nivået på det som produseres. Her jobber Andreas Bjørn-Hansen på den lovlige veggen i Gamle Oslo. Foto: Lars Lindqvist/Dagbladet
LOVLIG, MEN OMSTRIDT: Oslo kommune og politiet er dypt uenige med Oslos graffitimiljø om de lovlige graffitiveggene i Oslo. Politiet mener veggene fostrer kriminalitet, mens taggerne sier veggene fungerer som kunstgalleri, og hever nivået på det som produseres. Her jobber Andreas Bjørn-Hansen på den lovlige veggen i Gamle Oslo. Foto: Lars Lindqvist/DagbladetVis mer

Oslo invaderes av taggeturister

Ungdommens svar på organisert kriminalitet, sier politiet. Her blir en spansk tagger tatt på Ryen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Natt til 17. juni i år.

Tre spanske menn i 20-årene tar seg inn til Oslo sporveiers vognhaller på Ryen. Totalt 14 vognsett blir tagget ned. De tre løper fra stedet - med politihunder i hælene.

To blir tatt, en gjemmer seg i en hage i nærheten i over en time. En politihund finner ham - og biter.

Mannen blir kjørt til legevakta, før alle tre havner i arresten. Spraybokser og et kamera blir beslaglagt.

Nettverk
Og de tre spanjolene er ikke alene.

- Hver sommer kommer det taggere fra utlandet til Oslo, både fra Europa og Skandinavia. Vi har også sett at det har kommet folk fra USA, sier politioverbetjent Hanne Persson, leder for forebyggende avsnitt ved Majorstuen politistasjon, til Dagbladet.

- De vet det er ulovlig, understreker Persson. Likevel tar Oslo årlig imot taggerturister.

- Dette handler om nettverk. Dette er ungdommens svar på organisert kriminalitet. Ungdommene treffer hverandre på nettet, hvor de utveksler bilder og erfaringer. Nordmenn inviteres av taggere i Skandinavia og Europa og omvendt, forteller politioverbetjenten.

- Og de kommer om sommeren, for i vinterhalvåret kan sprayboksene fryse, sier hun.

Blander ut sprayen
Politioverbetjent Hanne Persson bekrefter også at det har blitt vanlig praksis for taggerne å blande syrestoffer i sprayen.

- Dette kan gi vaskepersonellet syreskader når de skal fjerne graffitien, sier politioverbetjenten.

Syrestoffene gjør fargene svært vanskelige å vaske vekk.

GJEMTE SEG: Politihunder måtte delta i jakten på de tre spanske taggerne som i juni ble pågrepet på Ryen. Spanjolene er ikke alene i å besøke Oslo i ulovlig henseende, bekrefter flere kilder i Oslos taggemiljø. Foto: Svein Gustav Wilhelmsen Vis mer

- Dette har blitt veldig utbredt. Syrestoffene fører til at sprayen biter seg dypere inn i veggene, konstaterer ruskengeneral Jan Hauger i Oslo kommune overfor Dagbladet.

Han fører statistikk over antallet avdekkede tagger i Oslo, og økningen er voldsom.

- Bare hittil i år har vi registrert 25 000 tagger i Oslo. Og Grünerløkka-området er verst, med 12 500 tagger alene. Totalt har vi en økning på 100 prosent siden i fjor.

Gigantisk økning
I enkelte områder har taggingen økt med så mye som 200 prosent, sier Hauger.

Dette til tross for at Oslo kommune bruker mellom 50 og 60 millioner kroner årlig på å fjerne tagging og graffiti.

Hauger legger mye av skylden for graffitieksplosjonen i Oslo på den lovlige taggeveggen ved ungdomshuset Hausmania. Han vil ha 18-årsgrense på kjøp av spraybokser.

- Når politiet stopper ungdom med spraybokser, sier de bare at de skal til Hausmania - noe som jo er fullt lovlig, sier han.

Nisjebutikker som selger graffitiutstyr finnes både i Oslo, Drammen, Asker, Stavanger, Trondheim og Bergen. Spraybokser spesialtilpasset til graffitimaling er også lett tilgjengelig fra postordrebutikker på internett.

«Minimumsbestilling er 10 cans!», heter det i nettbutikken til et stort, norsk graffitinettsted.

Hos en annen nettbutikk oppgis en privat epostadresse for å kunne tilby spraybokser også til folk som bor utenfor butikkens opprinnelige nedslagsfelt.

Utsalgene tilbyr også litteratur, klær, vernedrakter og annet graffitirelatert utstyr over disk.

- Vil aldri forsvinne
Andreas Bjørn-Hansen (32) er en av veteranene i gatekunstmiljøet i Oslo, og har vært aktiv siden sent på 1980-tallet. I dag virker han som kunstner.

Bjørn-Hansen tror flere lovlige vegger ville hevet kvaliteten på graffitien.

- Da ville folk blitt dyktigere, og ikke bare gått rundt og sprayet. Men jeg forstår politikerne, sier Bjørn-Hansen til Dagbladet.

- Dette er en diskusjon som aldri kommer til å ta slutt, mener han.

FORBEREDER MESTERSTYKKE: Den 24 år gamle taggeren bekrefter at utenlandske taggere ankommer Oslo om sommeren. Nordmenn reiser også utenlands på taggeturer, sier han, og forteller at han selv skal til Canada for å jobbe med sitt mesterstykke. LES INTERVJUET I PAPIRUTGAVEN AV DAGBLADET I DAG. Foto: Lars Lindqvist/Dagbladet Vis mer

- Tagging kommer alltid til å finnes.

Enorme bøter
De tre spanjolene på Ryen ble hver ilagt et forelegg på 6000 kroner, som de ikke har vedtatt. Hovedforhandlinger, hvor taggerne risikerer en langt større bot, er berammet innen kort tid.

Gigantbøter er ikke et nytt fenomen mot taggere i Norge.

I 1995 ble taggeren «Amel» ilagt en bot 225 000 kroner for omkring 300 tilfeller av skadeverk. Totalt har fem personer blitt ilagt bøter på 95 000 eller over for virksomheten.

Likevel opplever kommunen skrekktall.