MANGE KLAGET: Oslo kommune vil ikke la pressen se hvem som har klaget på boligskatt i hovedstaden. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
MANGE KLAGET: Oslo kommune vil ikke la pressen se hvem som har klaget på boligskatt i hovedstaden. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Eiendomsskatt

Oslo kommune hemmeligholder 1500 klager på eiendomsskatt

Nekter å offentliggjøre klager på eiendomsskatt. Byråden har misforstått loven, mener jusprofessor.

I vinter har eiendomsskatt vært debattert heftig. 270 av landets 428 kommuner har innført eiendomsskatt på bolig.

Skatten er blitt et yndet virkemiddel for skrapte kommunekasser. Bare i fjor fikk kommunene inn 12,1 milliarder kroner i ekstra inntekter fra eiendomsskatten - som også vekker harme.

Nærmere 2000 Oslo-borgere som i regi av Huseiernes Landsforbund i et gruppesøksmål har saksøkt Oslo kommune, venter nå spent på utfallet i Oslo tingrett.

De håper på sterke reduksjoner i eiendomsskatten, som de mener er ugyldig.

Samtidig velger Oslo kommune å holde alle klager på eiendomsskatt hemmelig. Det kom til syne da Dagbladet ba om å få opplyst hvem som har klaget på eiendomsskatt innen klagefristen 11. april.

- Åpenhet og meroffentlighet er viktige prinsipper, men forvaltningen må likevel sikre at taushetsbelagte opplysninger ikke kommer på avveie. Innsyn i en sak må derfor vurderes konkret i den saken, sier finansbyråd Robert Steen (Ap).

Taushetsplikt

Han mener at kommunen er forpliktet til å unnta klagene, og henviser til taushetsplikten etter skatteforvaltningsloven.

Konsekvensen av Oslo kommunes lovtolkning er at alle klager på eiendomsskatten holdes hemmelig:

Det dreier seg så langt i år om nærmere 1470 klager på eiendomsskatt, ifølge prosjektleder for innføring av eiendomsskatten, Irene Tanke.

Blant de hemmelige klagene finnes drøyt 630 knyttet til takst på eiendommen, rundt 350 omhandler bunnfradrag, og rundt 490 omhandler lovligheten av utskrevet eiendomsskatt.

- Vi har også rundt 900 henvendelser som ikke er ferdig kategorisert, der vil det også kunne ligge klager, så tallene vil endre seg, sier Tanke.

Men hvem som har klaget på hva, og hvorfor, er noe Oslo kommune unntar offentlighet. Opplysningene er heller ikke å finne i kommunens offentlige journal.

- Vi kan opplyse at offentlig journal ikke er søkbar og det er ikke registrert opplysninger om hvem som har klaget, hvilken eiendom eller hva klagen gjelder, bekrefter kommunen i en e-post til Dagbladet.

Svekker debatten

Hemmeligholdet vekker sterke reaksjoner.

Kritisk: Geir Hågen Karlsen, Oslo Frp. Vis mer

- Man får umiddelbart en mistanke om at klagene på eiendomsskatt ikke tåler dagens lys. Det sittende byrådet har fått stadig kritikk for å ha innført eiendomsskatt i Oslo. Da må man som et minimum kunne forvente at man er åpen med fakta. Det er skremmende at Oslo kommune velger å tilbakeholde disse opplysningene, sier Geir Hågen Karlsen, Oslo Frps vararepresentant til Stortinget. Han reagerer med forundring på at Oslo kommune velger å unnta klagene offentlighet.

- Skatteopplysninger generelt er jo offentlige. Klagene på eiendomsskatt inneholder trolig personnummer, men det vil være mulig å utelate akkurat denne opplysningen og likevel gi innsyn i klagene, sier han.

Frp vil følge opp saken i Bystyret, fastslår Geir Hågen Karlsen.

En annen som er kritisk til Oslo-byrådets hemmelighold, er Øystein Sundelin, nestleder for Høyres bystyregruppe i Oslo og nestleder for kommunens finanskomité. En streng tolkning av offentlighetsloven kan svekke debatten om innføring av eiendomsskatt, mener han.

Kritisk: Øystein Sundelin, nestleder for Høyres bystyregruppe i Oslo Vis mer

- Dette dreier seg om klager på et fattet vedtak i forvaltningen, da ville jeg vært forsiktig med å tolke lovverket strengt selv om det er personlige forhold som kommer fram. Det svekker bare debatten vi har om eiendomsskatt, sier han.

I utgangspunktet er alle offentlige dokumenter offentlige, påpeker Sundelin.

- Arbeiderpartiet gikk til valg på at de skulle ha en åpen forvaltning, da er det merkelig å legge seg på en streng linje her.

Ikke hele klagen

Hemmeligholdet kritiseres ikke bare fra politisk hold, men møter også motbør juridisk.

- Byråden har misforstått taushetsplikten. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i offentlig rett ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen.

Han forklarer at selv om kommunen har taushetsplikt for enkelte opplysninger, kan som hovedregel ikke klagene som sådan hemmeligholdes.

Det er bare enkeltopplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold, det er taushetsplikt om, påpeker professoren.

- Det er normalt bare de konkrete opplysningene om eiendommens verdi og eiers økonomiske forhold som er taushetspliktbelagt. Det at en eiendom er gjort til gjenstand for eiendomsskatt, er ikke taushetsbelagt, og heller ikke at eieren har påklagd at den blir skattlagt, eller klaget på den sats som legges til grunn, eller verdiansettelsen, sier professoren.

Dette må vurderes konkret for den enkelte sak og den enkelte klage, og kommunen må sladde de taushetspliktbelagte opplysningene før kopi av klagen utleveres, herunder verdifastsettelsen, påpeker professoren.

Kritikkverdig

Han mener dessuten det er kritikkverdig at Oslo kommune ikke har sørget for å journalføre eiendomsskattklagene på vanlig måte.

- Det er klart nok ikke rom for noen vurderingsfrihet når det gjelder det forhold at klagen skal journalføres, og at det skal framgå av journalføringen hvem som klager og hvilken eiendom det er tale om, sier Bernt. Han mener at kommunen nå bør sørge for å avklare om praksisen er lovlig.

Kommunen er forpliktet til å følge arkivforskriften. Her heter det at opplysninger om «sender og/eller mottaker» og «opplysninger om sak, innhold eller emne» skal journalføres.

Bernt påpeker at opplysninger bare kan sladdes i journalen dersom de avdekker taushetsbelagte forhold. Unntak fra dette er bare situasjoner der slik innføring vil avdekke forhold som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, opplyser Bernt.

- Hvis kommunen er usikker på hvordan loven skal forstås, er det i og for seg forståelig at man har valgt å være på den sikre siden for ikke å bryte taushetsplikten, men dette må man nå sørge for å få brakt klarhet i, om nødvendig med en forespørsel til departementet, sier Bernt, som legger til at det greieste vil være om noen vil klage den mangelfulle journalføringen til Sivilombudsmannen.

Uforstående

- Mener du at det prinsipielt sett bør være en privatsak å klage på utlikning av eiendomsskatt?

- Vi kan vel tenke oss situasjoner der en eier av en eiendom kan synes at det er ubehagelig å få økt oppmerksomhet om sin sak og om det at han eller hun klager over et vedtak. Men dette er ikke spesielt for slike saker, og det er ikke tvilsomt at det at noen klager over et vedtak ikke er et slikt «personlig forhold» at det kan eller bør vernes av taushetsplikt. Jeg er derfor ganske uforstående til Oslo kommunes praksis her.

- Vanlig praksis

Slik svarer Oslo kommune på kritikken:

- Kommunen journalfører klager på eiendomsskatt i tråd med arkivlovverket. Opplysninger som er underlagt taushetsplikt, offentliggjøres ikke i offentlig journal. Innsynsbegjæringer vurderes konkret for den enkelte sak, og kommunen sladder taushetsbelagte opplysninger før kopi av klagen utleveres. Så langt kommunen er kjent med er dette vanlig praksis, også hos ligningsmyndighetene, sier Irene Tanke, prosjektleder innføring eiendomsskatt.