Oslo må ha utleieboliger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det siste året har det vært en voldsom aktivitet på boligmarkedet i Oslo. Avisene har hver uke brakt hundrevis av boligannonser, selgerne har fått rekordhøye priser, bankene har nærmest løpt etter kundene med lån og eiendomsmeklerne har gnidd seg i hendene. Men Oslos boligmarked er for dem som har egenkapital og høy nok inntekt til å kjøpe seg en bolig. Studenter, enslige forsørgere, flyktninger og andre som ikke har mulighet for å betale hva en leilighet koster, har store problemer. Et grotesk eksempel ble kjent sist helg.
  • Ti barnefamilier, alle med utenlandsk bakgrunn, risikerer å bli kastet på gata i desemberkulda. Familiene har bare hatt korttidskontrakter, og selskapet som eier gården har sagt opp kontraktene. Ingen av familiene har klart å skaffe seg ny bolig, og sosialsjefen i bydelen har ikke noe husrom å tilby. Det beste de fortvilte familiene kan håpe på, er å få plass på et hospits om ikke for lenge. Men ikke engang et rom i herberget kan byen som Albert Nordengen ga navnet «byen med det store hjertet» uten videre tilby.
  • Situasjonen er et resultat av at Oslo kommune har solgt mange av sine boligeiendommer, og at det i en hel generasjon nesten ikke er bygd utleieboliger. Den rådende boligpolitikken, tuftet på selveierideologien, har ikke tatt hensyn til at det i en storby alltid vil være mange mennesker som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Det gjelder blant annet flyktninger og innvandrere som kom tomhendte til Norge, og som flytter til Oslo fra andre kommuner, fordi de fleste av deres egen nasjonalitet bor her.
  • Etter mye medieoppmerksomhet i sommer tok Oslo kommune et skippertak og skaffet leiligheter til 60 familier som bodde på hospits. Nå står 40 nye familier med 100 barn på kommunens liste over boligløse, ifølge byrådsleder Fritz Huitfeldt. Slike uverdige forhold vil vi ikke ha i det velstående Norge. Høyrebyrådet må gjøre noe radikalt og ta ulike virkemidler i bruk: Kjøpe tilbake boligeiendommer og benytte sin forkjøpsrett overfor boligkooperasjonen.

De bør tildele kommunale boliger til familier i bolignød, framfor til kommunalt ansatte som et slags frynsegode. Et nytt lite skippertak løser ikke problemet.