Oslo og det norske

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kampen om nynorskens plass i undervisning og offentlig språkbruk har vært en nær 150-årig kulturkamp. Den har handlet om hvordan den norske samfunnsveven skulle se ut, det dreide seg om å bygge en nasjon og om å bevisstgjøre oss som nordmenn. De politiske beslutningene som er fattet for å sikre nynorsken likestilling med bokmålet, har hatt som formål å smelte sammen kulturer som i utgangspunktet ikke følte nevneverdig slektskap og samhold. At dette lyktes, er et ruvende monument over framsynte og kloke nasjonale strateger.
  • Men noen har aldri villet forsone seg med at nynorsken i en viss forstand skulle være likestilt med bokmålet. De har stadig kalt på omkamp, ikke minst om sidemålet i skolen, som for store grupper av elever handler om nynorsk. Det har vært en fanesak for Unge Høyre, og når spørsmålet nå er kommet opp igjen som et forslag om å gjøre forsøk med å fjerne den obligatoriske skriftlige delen av sidemålet i Oslos videregående skoler, må det skyldes at den unge byråden for skolene føler seg forpliktet på dette Unge Høyre-standpunktet.
  • Men forslaget markedsføres som en stor pedagogisk reform som skal gjøre elevene bedre i norsk. Det er selvsagt mye rart som presteres av nynorsk i Oslo-skolen. Men det skyldes da ikke nynorsken. I dagens skole presteres det jo mye rart både i engelsk, tysk og matematikk, og ingen vil vel finne på å avskaffe fagene av den grunn. Vil man forbedre ferdighetene i sidemål, bør politikerne heller sette inn økte ressurser, og lærerne bør se problemene som en pedagogisk utfordring.
  • Men enda verre blir det politiske dillet når Arbeiderpartiet og SV nå foreslår et forsøk med begrenset fritak for skriftlig sidemål. Det er virkelig å tro på halvjomfruer, og det er sant å si vanskelig å se noe annet formål. Oslos politikere bør ta en titt på norgeshistorien før de tøyser mer med dette spørsmålet. Nynorskens plass i skolen er et politisk spørsmål som hever seg over den politiske fingerferdigheten som både Høyre og de to opposisjonspartiene her demonstrerer.