Oslo-politiet: - Har ikke forsøkt å holde saken hemmelig

Oslo-politiet sier de ikke har gjort noe for å hemmeligholde at en mann døde under en pågripelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Visepolitimesteren i Oslo sier politiet ikke har gjort noe for å holde det hemmelig at svenske Robert Michael Aconcha-Kohn (44) døde under en pågripelse i 2004.

Mannen ble kvalt etter at politiet puttet en anorakkhette rundt hodet hans.

Tirsdag ble det kjent at politiet i fjor fikk 50.000 kroner i bot etter pågripelsen.

- Vi har ikke gjort noe for å holde dette hemmelig, men har forholdt oss slik vi gjør i alle saker der polititjenestemenn er involvert, sier visepolitimester Roger Andresen i Oslo politidistrikt til NTB.

Han mener påstanden om at saken ikke har vært kjent, er en sannhet med modifikasjoner.

- Da mannen døde i 2004, var det en del oppmerksomhet. Men at man ikke fulgte opp resultatet fra SEFOs gransking er ikke politiets ansvar, sier han, og understreker at det ikke er politiets ønske at slike saker skal være hemmelige.

Han kjenner heller ikke til at lignende saker har funnet sted i Oslo uten at offentligheten kjenner til dem.
Aktiv offentliggjøring
Advokat Tor Erling Staff kritiserer i Dagsavisen tirsdag politiet for å ikke ha rutiner for å informere offentligheten ved slike hendelser.

- Vi har ingen fast praksis for å aktivt gå ut og offentliggjøre. Men det er kommet forslag om at slike saker skal offentliggjøres fra politiet, og det har vi ingen betenkeligheter med, sier Andresen.

Dette er det imidlertid ikke opp til Oslo-politiet å avgjøre om dette blir det av praksisen.

ØNSKET IKKE Å HEMMELIGHOLDE: - At man ikke fulgte opp resultatet fra SEFOs gransking er ikke politiets ansvar, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen. Foto: SCANPIX
ØNSKET IKKE Å HEMMELIGHOLDE: - At man ikke fulgte opp resultatet fra SEFOs gransking er ikke politiets ansvar, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen. Foto: SCANPIX Vis mer

Andresen er enig i at mer åpenhet fra politiets side også vil gi dem større troverdighet.


Skjerpet rutinene
Ifølge politimesteren ville boten politiet fikk ha vært større om ikke de like etter hendelsen hadde skjerpet sine rutiner ved pågripelser.

- Basert på obduksjonsrapporten og erfaringer fra helsevesenet sendte jeg dagen etter dødsfallet ut en klargjøring og innskjerping av rutinene under pågripelser. Blant annet skal ansiktet til enhver tid være synlig slik at man kan se endringer i tilstanden, sier Andresen.

Han understreker at ingen form for tildekking skal skje slik som var tilfellet under pågripelsen i 2004, og beklager samtidig det tragiske utfallet denne pågripelsen fikk.


- Svært uheldig
Advokat Harald Stabell mener det er svært uheldig at Riksadvokatens bøtelegging av Oslo-politiet ikke ble offentliggjort med en gang.

Han mener også det er grunn til å spørre hvorfor polititjenestemennene som deltok i pågripelsen ikke er tiltalt for uforstand i tjenesten, og om det finnes flere slike saker. Boten ble gitt av Riksadvokaten som en foretaksstraff i april i fjor, etter at både Sefo og statsadvokaten hadde henlagt saken.

- Det er kjedelig og svekker tilliten til politiet at en slik sak dukker opp tilfeldig en lang stund etter at den har skjedd. Hvis politiet og Riksadvokaten umiddelbart hadde gått ut med en redegjørelse som svarte på alle spørsmål, ville det styrket tilliten til politiet, sier Stabell til NTB.

Han synes ikke det holder å dekke seg bak at det ikke er vanlig praksis å offentliggjøre Riksadvokatens avgjørelser.


- Feilvurdering av Sefo
- Det burde være praksis i en sak med så stor offentlig interesse. Det er svært interessant at Riksadvokaten overprøver Sefos og statsadvokatens henleggelse. Det betyr at Sefo og statsadvokaten har vurdert dette feil, sier han.

Han synes umiddelbart det er grunn til å spørre hvorfor den eller de polititjenestemennene som deltok i pågripelsen ikke blir tiltalt.

- Det er snakk om grov uforstand i tjenesten, og det kan vekke mistanker om forskjellsbehandling når tjenestemennene ikke får noen reaksjon. Det kan være bevismessige grunner til det, men dette burde vi fått vite om, sier Stabell. 

(NTB)

Oslo-politiet: - Har ikke forsøkt å holde saken hemmelig
REAGERER:</B> - Det er snakk om grov uforstand i tjenesten, og det kan vekke mistanker om forskjellsbehandling når tjenestemennene ikke får noen reaksjon, sier advokat Harald Stabell.