Oslo satser høyt

Storm rundt ny høyhusrapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I hovedstaden har innbyggerne i mange år kranglet om det er forsvarlig å bygge høyhus. I en ny rapport går ekspertene i Oslo kommune inn for å bygge nye høyhus i sentrum. Norsk Form raser mot forslaget og mener det er en maskulin byggeform som handler om utbyggernes potens.

Hotel Plaza og Postgirobygget har i mange år blitt skjelt ut av blant annet Norsk Form. Nå ønsker ekspertene i kommunen å bygge flere. På pulten til byplansjef Ellen de Vibe ligger en hemmelig rapport som etter planen skal offentliggjøres i slutten av uka. Rapporten har vært utredet i nærmere et år og det er ventet at den vil skape stor debatt. Den konkluderer med at det er ønskelig å bygge høyhus på over 12 etasjer i Oslo sentrum. Vibe skal etter det Dagbladet erfarer gå inn for å bygge pluss/minus 34 etasjer i Oslo ettersom hvor bygningene skal plasseres. Nå er det opp til politikerne å ta den endelige avgjørelsen.

DAGBLADET KJENNER TIL hovedtrekkene i rapporten som vil bli presentert på en pressekonferanse førstkommende fredag. Dersom rapporten får gjennomslag vil bybildet rundt Bjørvika bli drastisk forandret. Interne eksperter i Oslo kommune ønsker blant annet punktvise høyhus i Bjørvika.

- Jeg kan bekrefte at vi har kommet fram til en slik vurdering. Bjørvika er et område med sterke drivkrefter. Gjennom å bygge høyhus utnytter man arealpotensialet bedre, sier plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe til Dagbladet.

Dagbladet kjenner til at det også er gjort en klimatisk vurdering knyttet til tettheten og høyden på husene. De har blant annet kartlagt sol og vindturbulens på bakkenivå.

- Det er også viktig at man tar hensyn til bakenforliggende bydeler og utlufting av byen, sier Vibe.

Sivilarkitekt og direktør i Norsk Form Peter Butenschøn mener at høyhus er dårlig planlegging.

- I MODERNE BYER er det bedre måter å vise dynamikk på enn å bygge oppover. Man kan også være moderne bortover. Den eneste begrunnelsen er at de blir monumentale. Alle praktiske hensyn forteller at det ikke er hensiktsmessig. Dette er ikke en effektiv måte å bygge leiligheter på. Det er en myte at det blir billigere. De er utviklet for amerikanske byer. Hos oss gir de brudd med lokal byggemåte og med byens historie, oppbygging og karakter, sier Butenschøn, og smeller til:

- Dette er en maskulin byggeform som handler om utbyggernes potens.

Butenschøn mener at høyhusprosjekter i norske byer er et høykonjunkturfenomen og kan brukes som temperaturmåler for optimisme. Mot slutten av forrige hetebølge, i 1986- 87, sto høyhusprosjektene i kø på Byplankontoret i Oslo. Så kom nøkternheten inn med de første konkursene, kvadratmeterpriser begynte igjen å telle med når beslutninger skulle fattes, og prosjektene forsvant.

- NÅ DUKKER DE OPP IGJEN, ikke minst nede i Bjørvika, som om ikke det var store nok og dyre nok problemer å ta fatt på der fra før, sier Butenschøn til Dagbladet.

President i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran, er spent på rapportens grunngivelse når det gjelder høyhus.

- Det bør være gode grunner for å gjøre dette, sier Kiran og legger til:

- Jeg har inntrykk av at dette er en diskusjon som kommer opp hver gang man opplever høykonjunktur. Utbyggerne ønsker å få mest mulig ut av tomtene sine. Det er viktig at sentrale myndigheter har beina plantet på jorda, og nøye utreder hva slike utbygginger vil si både miljømessig og arkitektonisk.

Han mener høyhus i Bjørvika kan få store konsekvenser for det visuelle bybildet.

- Når man ser området fra Oslofjorden, ligger bebyggelsen omkranset av grønne åser. Dersom det blir for mange høyhus som står for tett, vil dette inntrykket endres radikalt, og en slik drastisk endring av byens karakter må man tenke nøye igjennom, sier Kiran.

<B>RAGER HØYT:</B> Et landskap med høyhus kan kjennetegne Oslo sentrum i nær fremtid.