Oslo tar sosialt ansvar

Dagbladet gjør en grov feilslutning når avisen hevder at det er systemet som feiler i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvordan er det mulig at noen fryser i hjel i Oslo i 2001 - og hvem har ansvaret?

Dagbladet tar opp problemstillingen 3. mars etter at en 51 år gammel mann hadde blitt sagt opp fra den kommunale leiligheten han leide og senere frøs i hjel i hovedstadens vinterkulde. Saken gjennomgås nå i sin fulle bredde slik at dette aldri skal skje igjen.

Slik det ser ut nå skyldes det aktuelle tilfellet en tragisk rutinesvikt og muligens manglende rutiner i forholdet mellom Oslo Kommunale Boligbedrift og det lokale sosialkontoret. For å unngå at slike tragedier kan skje igjen har byrådet presisert overfor Boligbedriften at den alltid skal ta kontakt med sosialkontoret dersom det er nødvendig å gå til utkastelse av beboere, og at sosialkontorene må benytte denne informasjonen til å komme tidlig inn i prosessen for å hjelpe der det trengs. Ikke alle er i stand til å ta vare på seg selv. Får et sosialkontor varsel om utkastelse, skal også ikke-aktive klienter oppsøkes. Sosialtjenesten har plikt til å hjelpe alle med å få tak over hodet.

Feilslutning

Dagbladet gjør en grov feilslutning når avisen hevder at det er systemet som feiler. Den tragiske hendelsen kunne skjedd uavhengig av leieprisen på den kommunale leiligheten. Oslo har et meget godt utbygget hjelpeapparat. 9 av 10 saker om begjæring av stengning av leilighet blir løst i et samarbeid mellom boligbedrift, sosialkontor og namsmannen før de kommer til oppsigelse. Andelen uløste saker har ikke økt som følge av overgangen til normale leiepriser. «Oslo trenger utleieboliger, og noen må subsidieres slik at menneskene som trenger dem, også har råd til å bo der,» skriver Dagbladet. Jeg vil snu problemet på hodet: Det er menneskene, ikke boligene, som fra tid til annen trenger subsidier! Det systemet som er innført i Oslo med en kombinasjon av normal husleie og bostøtte er derfor ikke usosialt, tvert imot. Oslo kommune vil at det skal betales normal leie i kommunale leiligheter. De personer og familier som trenger hjelp til å bo får det gjennom bostøtte eller sosialhjelp. Da tvinges man ikke til å stå i kø for tildeling av kommunal bolig, og man får hjelp i akkurat den perioden man trenger det. Bostøtten som kommunen har innført er behovsprøvet, sendes direkte i posten til mottageren og treffer sosialt mye mer riktig enn subsidierte boliger.

Enkelt

Boligbedriften har 8000 kommunale leiligheter i Oslo som kan tildeles etter sosiale kriterier. Samtidig vet vi at ca. 3000 av dem bebos av mennesker med såkalt uoppsigelige leiekontrakter og som ikke har behov for hjelp. Er det usosialt at disse må betale vanlig husleie? For meg er svaret enkelt. Oslo har store sosiale utfordringer, og nettopp derfor må vi konsentrere innsatsen om de som virkelig trenger det. Det kan ikke være slik at noen tilfeldige privilegerte skal bo i subsidierte boliger, slik Dagbladet synes å ønske.

Vanlig husleie har ført til at vedlikeholdet av kommunale leiligheter er forbedret. Men viktigst av alt; ventetiden for tildeling av kommunale boliger har gått ned og flere personer har fått tildelt leilighet i 2000 i forhold til foregående år. Samtidig kan vi nå se at bruken av hospitser endelig viser nedgang. Salg av kommunale leiligheter til beboerne har ført til at flere får eie sin egen bolig samtidig som kommunen kan reinvestere i boliger som er mer hensiktsmessige og som er spredd over større deler av byen - ikke samlet i klynger i enkelte bydeler. Alt dette er svært positivt, og en del av det systemet Dagbladet feilaktig legger skylden på. Det er også nødvendig å presisere at Oslo kommune ikke tjener penger på å skille boligpolitikk og sosialpolitikk. Bostøtten koster kommunen omtrent like mye som man får inn, samtidig som husleien i all hovedsak går til drift, vedlikehold og kjøp av nye kommunale boliger.

Ingen fattigkasse

Oslos borgerlige flertall har ikke gjeninnført «fattigkassa». Jeg vil faktisk advare Dagbladet mot å kalle mennesker som har reelle behov og lovmessige krav for «fattiglemmer med lua i handa». Dagbladet gjør seg derigjennom direkte medskyldig i at mennesker som har problemer og er i sin fulle rett til å gå på sosialkontoret, blir stemplet og stigmatisert. Den slags retorikk fra Dagbladet kan føre til at flere av de som virkelig har behov for det vil vegre seg for å søke hjelp hos det offentlige hjelpeapparat.