Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Oslofjorden:

- Oslofjorden mer eller mindre fisketom

Handlingsplan mot toaletter, høstpløying i landbruket og fremmede skrekkarter på bunnen.

IDYLL OVER - MILJØALARM UNDER: Miljødirektoratet kommer nå med rammeforslag til en handlingsplan for Oslofjorden fra Agder/Telemark til Østfold/Sverige. Her badeidyll på Sørenga i Oslo i sommer. Under vannflaten går miljøalarmen. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix.
IDYLL OVER - MILJØALARM UNDER: Miljødirektoratet kommer nå med rammeforslag til en handlingsplan for Oslofjorden fra Agder/Telemark til Østfold/Sverige. Her badeidyll på Sørenga i Oslo i sommer. Under vannflaten går miljøalarmen. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix. Vis mer

Miljødirektoratet presenterer i dag rammene for en handlingsplan for Oslofjorden.

Ifjor påla Stortinget enstemmig regjeringen å legge fram en slik helhetlig plan for landets mest brukte fjordområde med 1,6 millioner innbyggere i sin nærhet - fra fylkesgrense Telemark/Agder til grense Østfold/Sverige.

En faglig rapport om «helsetilstanden» i Oslofjorden blir innledet med et dramatisk forord.

- Oslofjorden trenger hjelp. Det som før var en fiskerik fjord, er nå en mer eller mindre fisketom fjord. Taren vokser ikke lenger så dypt som tidligere på grunn av uklart vann, og i indre områder mangler det oksygen på bunnen, skriver prosjektleder Maria Pettersvik Arvnes i rapporten.

Fire skrekkarter

Fire fremmede og uønskede arter trekkes fram som store trusler mot det opprinnelige og nødvendige livet i Oslofjorden:

Stillehavsøsters
Østersen er stor og kan bli mellom 20-30 centimeter. De utvikler raskt et tykt skall som beksytter dem fra lokale predatorer, skriver Artsdatabanken. Arten er avhengig av høye sommertemperaturer for vellykket gyting, og er samtidig følsom for lave vintertemperaturer. Den ser ut til å tåle moderat frost, men har hatt høy dødelighet i noen lokaliteter etter vintre med sterk/langvarig frost. Arten er per 2017 funnet fra svenskegrensen til Eide på Nord-Møre.

Japansk drivtang
Brunalgen blir opp mot åtte meter lang, men er vanligvis 1 til 2 meter. Den vokser i beskyttede bukter, på bryggestolper, mange steder i så store mengder at den er til sjenanse på badeplasser og i småbåthavner, ifølge Store norske leksikon. Som navnet tilsier stammer den fra Japan, men har nådd Europa på grunn av import av japansk østers. I Norge ble arten første gang funnet på Sørlandet i 1985, og forekommer i dag fra Østfold til Møre og Romsdal.

Strømgarn
Strømgarn er en rødalge som kan bli opptil 1,7 meter lang. Den trives godt på relativt grunt vann i strømrike sund, ifølge Artsdatabanken. I Oslofjorden er den i dag vanlig i indre Oslofjord, og arten er også i spredning i Danmark.

Spøkelseskreps
Spøkelseskreps er en art av storkreps - lange og smale krepsdyr. De lever blant kystens alger og ser nærmest ut som tråder med forskjellige bein eller vedheng, ifølge Store norske leksikon. De forreste beina har klør med en gifttorn. De blir opp mot tre centimeter lange, og er rødlige av farge.

En statusrapport med «diagnose» fra store fagmiljøer som Havforskningsintituttet, Norsk institutt for naturforsking (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), danner grunnlaget for Miljødirektoratets utkast til tiltak:

Toaletter og landbruk

- Reinere utslipp fra kommunale avløp, spredt bebyggelse og båt-toaletter.

- Strengere krav til avrenning fra landbruket, blant annet forskrifter mot høstpløying.

- Redusere utslipp av miljøgifter.

- Et nytt verneområde i Rauerfjorden i tillegg til de tre nasjonalparkene som er etablert i Oslofjorden.

Det er de 32 kommunene, fylkeskommunene og statlige organene innenfor Oslofjord-området som må bestemme de konkrete tiltakene, påpeker Miljødirektoratet.

På tross av dommedagsprofetiene i forordet, dokumenterer fagmiljøene at det også har skjedd noe positivt i landets mest brukte fjordområde de siste 10-årene.

Ærfugl og bedre vann

Som eksempler er bedre vannkvalitet og sikt i indre Oslofjord siden 1970-tallet trukket fram.

Det samme er forholdene for og framveksten av marine pattedyr, ærfugl, skarv og og pelagiske fiskearter. I 2017 ble det registrert 800 ærfuglpar i Oslofjorden

Men eksemplene på den mørke siden er flere - som at torskebestanden i Oslofjorden er nesten utradert på grunn av oppvekst- og levevilkår.

Det skyldes i hovedsak at sukkertangtare og en alge som er viktige for torsken er de to mest truede artene i Oslofjorden.

Økt temperatur i sjøen og økte mengder av næringssalter og partikler er årsaken til tomme matfat for torsken.

Befolkningsvekst i hele området fram mot 2040 er avgjørende faktor for en rask handlingsplan.

I Oslo kommune isolert er det beregnet en million innbyggere om 20 år - mot 690 000 nå.

- Oslofjorden er under press på grunn av forurensing og befolkningsvekst. Derfor må vi ha en helhetlig og koordinert innsats for å sikre den for fremtiden. Oslofjorden er svært verdifull, både som leveområde for dyreliv og natur, og som friluftsområde for alle som bor ved den, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en pressemelding.

OSLOFJORDEN: Familien Moe fikk besøk da de skulle ta et kveldsbad fra båten sin. Reporter: Geir Jone Karlsen, Video: Leservideo Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media