Oslofjorden i krise:

Oslofjorden verst i Skandinavia

Vannet som går ut av Oslofjorden og mot Sverige og Danmark - er mer forurenset enn motsatt. - Det virker som at Norge ligger 30 år bak i tid, sier dansk havforsker.

LURVETE FARVANN: Manglende rensing av nitrogenutslipp i Oslofjorden gjør at trådalgen «lurv» vokser i full fart, på bekostning av ålegress, tang og tare. Når de dør, råtner de og råtningsprosessen bruker så mye oksygen at Oslofjorden tappes for luft. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond
LURVETE FARVANN: Manglende rensing av nitrogenutslipp i Oslofjorden gjør at trådalgen «lurv» vokser i full fart, på bekostning av ålegress, tang og tare. Når de dør, råtner de og råtningsprosessen bruker så mye oksygen at Oslofjorden tappes for luft. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond Vis mer
Publisert

Oslofjorden sliter med å puste. Overfiske, utbygging i strandsonen, overgjødsling, miljøgifter og klimaendringer er hovedårsakene. Situasjonen er så ille at «Oslofjorden er et betydelig kildeområde for nitrogentilførsel til Skagerrak»: Vannet som går ut fra Oslofjorden - og inn i dansk og svensk farvann - er altså mye mer forurenset enn motsatt.

- Om du ser inn i Oslofjorden, er tilstanden veldig, veldig dårlig, forteller sjefsforsker Jesper Harbo Andersen ved NIVAs kontor i Danmark, til Dagbladet.

Økologisk katastrofe

Nitrogen fra kloakk og jordbruk er spesielt ødeleggende for Oslofjorden. Når Dagbladet forteller dansken at det bare er seks avløpsanlegg i Norge som har nitrogenrensing, vet han nesten ikke hva han skal si.

- Dette lyder underlig. Det høres ut som at Norge er 30 år etter EU og oss, sier Andersen.

Helt siden 1992 har det i EU - og dermed også Danmark og Sverige - blitt stilt strenge krav til rensing av nitrogen på store og mellomstore avløpsanlegg. Alle byer må ha nitrogenrensing. I Norge er det over 400 anlegg som ikke renser kloakken for nitrogen, ifølge NIVA-forsker André Staalstrøm.

ØKOLOGISK TRAGEDIE: André Staalstrøm er oceanograf og forsker ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning. - Historien om hvorfor vi fortsatt lar dette skje, er en økologisk tragedie, ifølge Staalstrøm. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
ØKOLOGISK TRAGEDIE: André Staalstrøm er oceanograf og forsker ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning. - Historien om hvorfor vi fortsatt lar dette skje, er en økologisk tragedie, ifølge Staalstrøm. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

- At danskene er sjokkert over at vi bare har seks anlegg med nitrogenrensing er ikke rart. Vi ligger 30 år tilbake i tid. Jeg skjønner ikke at mangelen på nitrogenrensing har gått under radaren i så mange år, sier André Staalstrøm, forsker i NIVA, til Dagbladet.

Ikke best å være norsk

Fagdirektør i Miljødirektoratet, Jon Lasse Bratli, har også observert at våre skandinaviske naboer er bedre når det gjelder avløpsrensing.

- Vi ser at kyststrømmene fra Danmark og Sverige ser ut til å være reinere enn Oslofjorden. Det har nok sammenheng med at de veldig mye tidligere bygget nitrogen-renseanlegg, på 90-tallet. I Norge henger vi etter. For 25 år siden ble en del av anleggene i ytre Oslofjord pålagt rensing, men av ulike grunner skjedde det ikke, sier Jon Lasse Bratli, fagdirektør i Miljødirektoratet.

Motstanden var stor. Både fordi slike anlegg ville koste veldig mye penger, men også fordi fagmiljøet var splittet på hvor viktig det ville være med nitrogenrensing av kloakk den gangen, ifølge Bratli.

- Vi nordmenn liker å være best, men her er vi ikke det. Vi har vært litt treige i avtrekkeren, for å si det mildt, sier Bratli.

OSLOFJORDEN: WWFs Fredrik Myhre irriterer seg over forbudt torskefiske. Video: Fredrik Myhre/WWF Verdens Naturfond Vis mer

Mye prat, lite handling

Helt siden 90-tallet har fagfolk sagt at avløpsanlegg må få nitrogenrensing. Først i år varslet Statsforvalteren i Oslo og Viken at kommuner med utslipp til Oslofjorden må planlegge for nitrogenfjerning. Rundt 50 steder på Østlandet kan få krav om nitrogenrensing, har Miljødirektoratet varslet, ifølge NRK.

- Det er mye som ikke er på plass ennå i Norge, mener Andersen i NIVA Danmark.

Han mener at svenskene og danskene har vært flinkere enn Norge. På 1980- og 90-tallet var også Skagerrak og Kattegat mer forurenset enn i dag.

IKKE IMPONERT: Jesper Harbo Andersen er sjefsforsker ved NIVAs Danmarkskontor. Han er oppgitt over at Norge gjør så lite konkret for å redde Oslofjorden. Foto: Privat
IKKE IMPONERT: Jesper Harbo Andersen er sjefsforsker ved NIVAs Danmarkskontor. Han er oppgitt over at Norge gjør så lite konkret for å redde Oslofjorden. Foto: Privat Vis mer

- Danskene og svenskene hentet inn alle fagmiljøene, som satte i gang matematiske og vitenskaplige modeller og forskning for å finne årsakene. Når de ble enige om hva som forurenset, kom det krav om tiltak. Og det ble overvåket at tiltak ble iverksatt - og at de fungerte, forklarer Andersen.

I Norge mener Andersen det er, og har vært, altfor mange politikermøter og for lite konkrete planer, krav, gjennomføring og overvåkning.

- I Norge har man tatt Oslofjorden til legen og stilt diagnosen om at den er alvorlig syk. Men så er det slutt. Det er ingen konsensus om hvilken medisin som bør gis for å få fjorden sunn og rask igjen, sier Andersen og fortsetter:

- Dette er ikke rakettforskning. Norge kan lære av Østersjøplanen eller av svenskene og danskene.

- Mysterium

De seks avløpsanleggene med nitrogenrensing i Norge er Bekkelaget, Nordre Follo og VEAS i Indre Oslofjord. I det større nedbørsfeltet til Oslofjorden har vi Nedre Romerike, Gardermoen og Lillehammer.

- Det som er positivt, er at Oslofjorden ble bra på 2000-tallet, etter tiltak. Det viser jo at det nytter. Vi var nesten i mål, men så snudde vi på målstreken. Det er egentlig et mysterium at vi har klart å snike oss unna EU-regler i alle disse årene, sier Staalstrøm.

UTE AV SYNE: Oslofjorden er så fin fra oven, men om du hopper dypt nok ned, med øynene oppe, ser du at «lurven» tar over for tang, tare og ålegress. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
UTE AV SYNE: Oslofjorden er så fin fra oven, men om du hopper dypt nok ned, med øynene oppe, ser du at «lurven» tar over for tang, tare og ålegress. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

Som forsker har han observert at tilstanden i Oslofjorden går fra dårlig til verre, fra år til år.

- I Indre Oslofjord var det en voldsom forbedring fra 1970-tallet til 2000, på grunn av anleggene med nitrogenrensing. Men så har alt blitt dårligere igjen, spesielt for ålegress, sier Staalstrøm og forklarer hvorfor:

- Vi blir jo stadig flere folk rundt fjorden, temperaturen i vannet øker, som igjen gjør at det blir mer alger... Det er ingen tvil om at man må redusere tilførselen med nitrogen i hele Oslofjorden. Både indre og ytre, sier han.

Nitrogenutslipp fra både avløpsanlegg og jordbruk må med.

- Alle vet at man må redusere nitrogentilførselen, men så har det ikke skjedd noe. Nitrogenrensing fra avløp er det minst kompliserte, og må bygges ut, sier Staalstrøm.

SLIPPES UT: Noen hundre meter bak Bekkelagsbadet i Oslo ligger Bekkelaget renseanlegg, ett av seks kloakkanlegg i Norge med nitrogenrensing. Det rensede vannet slippes ut her, i Bekkelagsbassenget. Til høyre på bildet ligger Langøyene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SLIPPES UT: Noen hundre meter bak Bekkelagsbadet i Oslo ligger Bekkelaget renseanlegg, ett av seks kloakkanlegg i Norge med nitrogenrensing. Det rensede vannet slippes ut her, i Bekkelagsbassenget. Til høyre på bildet ligger Langøyene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Jordbruk forurenser mest

Utslippene fra de mange kloakkanleggene uten nitrogenrensing er én ting. Men nitrogenutslipp fra jordbruket er et enda større problem. Andersen i NIVA Danmark mener at prisen på gjødsel og nitrogen har vært for billig i Norge.

- Nitrogenen skal inn i plantene og ikke inn i Oslofjorden. Men her har det ikke vært noen økonomiske insentiver.

Fordi han jobber i NIVA, sitter Andersen stadig på fly mellom Danmark og Norge. Forskeren lar seg gang på gang overraske over gjødselsbinger uten lokk på, høstpløying - og dyrking av mark helt inntil vann og elveløp. Reglene for landbrukssektoren er annerledes i Danmark og Sverige, på grunn av EU. Ifølge Andersen, klager danske bønder «rett meget».

TRIST SKUE: Nitrogenutslipp fra avløpsanlegg synes ikke, men det er med på å kvele Oslofjorden. Sakte, men sikkert. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond
TRIST SKUE: Nitrogenutslipp fra avløpsanlegg synes ikke, men det er med på å kvele Oslofjorden. Sakte, men sikkert. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond Vis mer

- Vi har strengere regler for dyretetthet og bønder får ikke pløye om høsten. Det er også klare regler for hvor mye nitrogen og fosfor som kan spres på jordene - og for kantsoner langs vann- og elveløp, sier Andersen.

Katastrofe-oppskrift

Samtidig understreker Andersen at det ikke er unaturlig at vannkvaliteten i Oslofjorden er dårligere enn i Skagerrak og Kattegat, siden den er en drøye hundre kilometers fjordtarm, med begrenset tilførsel av nytt vann.

- Men da er det ikke mulig å tillate store utslipp av næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Det er oppskrift for katastrofe. Her er det ingen unnskyldning, men kun en vei: Å redusere tilgangen av nitrogen og fosfor. Hvis ikke vil du skrive artikler om hvor galt det er i Oslofjorden hvert eneste år, sier Andersen og avslutter:

- Her må politikerne handle. Dere bor i et hjørne av verden hvor det er penger nok, så dette burde Norge klare, sier han.

AKUTT: I statsbudsjettet som ble lagt fram tirsdag 12. oktober foreslår regjeringen å bruke ti millioner kroner på å forbedre miljøet i Oslofjorden. Naturvernforbundet mener summen bare er «symbolske småpenger». Video: Fredrik Myhre /WWF. Reporter: Magnus Paus Vis mer

- Unnlatelsessynd

Etter at Espen Barth Eide ble utnevnt til klima- og miljøvernminister i dagens Støre-regjeringen, har han brukt mye tid på å prate med forskere som jobber med å få tilbake livet i Oslofjorden. At det i mange tiår er blitt sluppet store mengder nitrogen rett ut i Oslofjorden, kaller han en «unnlatelsessynd» i et intervju med Fagbladet.

- Mye av dette burde ha skjedd for flere tiår siden, då det går definitivt ikke fort nok. Jeg føler det er en helt annen bevissthet rundt det enn det var bare for noen år siden, og at man faktisk må levere på dette. Det har vært altfor sent lenge, men nå skal vi få opp farten, sa han videre.

At Oslofjorden får inn reinere vann fra Sverige og Danmark er han fullt klar over.

PÅ SAKEN: Espen Barth Eide er klima- og miljøvernminister, og har stort ønske om å gjøre Oslofjorden til et bedre sted. Men ting tar tid i Norge, som ligger langt bak både Sverige og Danmark. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
PÅ SAKEN: Espen Barth Eide er klima- og miljøvernminister, og har stort ønske om å gjøre Oslofjorden til et bedre sted. Men ting tar tid i Norge, som ligger langt bak både Sverige og Danmark. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

- Dette viser at det er helt nødvendig at vi gjennomfører de tiltakene som må til for å redusere tilførslene av nitrogen til Oslofjorden. Dette inkluderer tiltak blant annet knyttet til avrenning fra jordbruk og utslipp fra avløp, sier han til Dagbladet.

Han viser videre til at regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden, som hans forgjenger Sveinung Rotevatn fikk i stand.

- Regjeringen har i tillegg et særlig fokus på de største utfordringene: Avløp, jordbruk og fiskeri. Regjeringens krafttak fordrer at alle som kan påvirke utslippene til Oslofjorden, bidrar, fortsetter Barth Eide.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer