Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Oslokvinne (40) slipper fengsel for fyllekjøring fordi hun har omsorgen for et ekstremt prematurt barn

- Skal vanligvis svært mye til for å unngå fengsel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett ble kvinnen, som hadde en blodpromille på 1,68, dømt til ubetinget fengsel i 14 dager. Høyesterett har etter anke fra kvinnen gjort straffen betinget med en prøvetid på to år. Ifølge Høyesterett skal det meget sterke grunner for å avvike ubetinget fengsel når promillen i blodet er 1,5 eller mer.

I dette tilfellet har forholdet mellom mor og barn vært helt avgjørende for straffen.

Saken er meget speisell på flere måter. Det var i januar i fjor at kvinnen valgte å kjøre hjem fra fest tidlig om morgenen. Hun ble stoppet av politiet i tettbygd strøk, men det var lite trafikk.

Donor Da saken kom opp i tingretten 21. oktober, var kvinnen gravid. Barnet var unnfanget med donor. Barnet ble født ekstremt prematurt i fjor høst.

Dette førte til et lengre sykehusopphold for mor og barn. I lagmannsretten 17. februar var kvinnen utskrevet, og hun møtte.

En spesialkonsulent fra barneklinikken på Ullevål universitetssykehus forklarte at premature barn har spesielle omsorgsbehov. Høyesterett har lagt spesielt vekt på denne erklæringen hvor det står at premature barn er sårbare for store forandringer og fravær av nære omsorgspersoner over tid, er uheldig. 40-åringen har ingen nære slektninger som kan erstatte henne som omsorgsperson for barnet.

Tidsbegrenset Høyesteretts førstevoterende legger til grunn at aleneansvar for barn med særlige omsorgsbehov er tungtveiende hensyn som kan tale for å anvende betinget fengsel.

- I denne saken har barnet et særlig omsorgsbehov, selv om dette riktignok må antas å være tidsbegrenset. I dag er det ikke mulig å si noe om hvor lenge dette behovet vil være til stede. Etter mitt syn er det realistisk å legge til grun at det kan dreie seg om et ytterligere tidsrom på i alle fall mellom ett til halvannet år, heter det i dommen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media