Oss og de derre

Utenfor kameralinsene står muslimer og beklager ambassadebrenningene og volden i Midtøsten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TEHERAN (Dagbladet):

JEG HÅPER DU ER fornuftig og holder deg unna den norske ambassaden i kveld», lyder sms-meldingen fra mor. NRK har akkurat meldt at det demonstreres utenfor Norges ambassade i Teheran. Jeg er fullt oppdatert, da drosja min akkurat har stoppet ved den norske ambassadebygningen i Iran. «Jeg er forsiktig», sms-er jeg moderlandet. Hopper ut av bilen og går forsiktig mot demonstrasjonen. 60-70 iranere roper skjellsord mot Norge, Danmark og USA. Knuste vinduer og mørke flekker på den hvite bygningen er et sørgelig syn. Nå, en liten time etter demonstrasjonsstart, er situasjonen tilsynelatende under kontroll. Uropoliti holder demonstrantene unna ambassadebygningen med skjold og køller. Demonstrantene roper «Ned med Norge», «Ned med Israel» og «Gud er stor». Jeg gjemmer det norske passet for å unngå demonstrantenes vrede.

TRE UNGDOMMER kommer mot meg. «Vi skammer oss. Ambassader skal være et sted hvor folk skal føle seg trygge. Demonstrantene er idioter. De er få og representerer ikke det iranske folket», sier studentene. Når de hører jeg er fra Norge, beklager de ytterligere. «De folka tenker ikke, de følger bare ordre. Ingen mennesker tør demonstrere på egen hånd i Iran. Demonstrantene har sterke krefter bak seg. Det gjør oss redde og triste», sier studentene.

De tre ungdommene er ikke alene om komme med beklagelser utenfor den delvis ødelagte norske ambassaden i Iran. Et titall iranere kommer uoppfordret bort for å vise sin misnøye. Og skam. «Vi er 70 millioner mennesker i Iran. Demonstrantene er færre enn hundre. De er sendt fra myndighetene, sier en iransk mann på åstedet.

AT DET IRANSKE regimet har god kontroll over innbyggerne sine, hersker det liten tvil om. Flere vestlige kilder med erfaring fra Iran bekrefter at demonstrasjoner eller markeringer i landet som oftest vil være styrt fra oven. Fra krefter innad i regimet.

Iranerne utenfor Norges ambassade i Teheran er støtt og krenket av Muhammed-karikaturene. Men de Dagbladet snakker med, understreker at de er mot flaggbrenning og vold som reaksjonsform. Akkurat det er de disse muslimene langt fra alene om å mene - til tross for at tv-bildene av rasende, skjeggete demonstranter over hele Midtøsten gir assosiasjoner til annet.

DAGBLADET var i Iran da vreden mot Muhammed-karikaturene toppet seg som mest. Under mandagens demonstrasjon foran den danske ambassaden i Teheran, fikk Dagbladet beskjed om at «vi ville ha drept deg hvis du var fra Danmark». Hemmelig sikkerhetspoliti ba oss forlate åstedet da de ikke hadde kontroll over demonstrantene. Truslene føltes truende og reelle. Men denne ene episoden utenfor den danske ambassaden står i sterk kontrast til resten av Dagbladets ukeslange oppholdet i Iran.

«ER DU FRA NORGE? Velkommen. Jeg liker ikke at dere trykket Muhammed-karikaturene, men kan jeg få be deg på middag», er den typiske reaksjonen Dagbladet ble møtt i Iran. Etter tirsdagens demonstrasjon, igjen utenfor Danmarks ambassade, spurte en kvinnelig demonstrant om hun kunne være vår venn. «Vi liker ikke at dere trykket tegningene, men vi er glade i Vesten. Kan jeg få skrive brev til deg», lurer den svartkledde demonstranten via Dagbladets tolk. En annen demonstrant insisterer på å gi Dagbladet matpakka sin, i respekt for imam Hussein, som det sørges over i Iran i disse dager.

Oss og de derre

EN REKKE AV MIDTØSTENS autoritære regimer, inkludert Iran, har liten støtte i egen befolkning. Tilgang til satellittkanaler og Internett har gitt iranere - og muslimer fra Marokko til Indonesia - et innblikk i Vestens verden. «Dere i Vesten tror at vi bor i jordhytter og reiser med kamel. Men vi er akkurat som dere. Vi ønsker å si, gjøre og kle oss som vi vil. Men Vesten, og USA, er imot oss. Det er derfor folk er sinte på Vesten nå, sier en iransk intellektuell.

For iranere flest dreier ikke protestene mot Muhammed-karikaturene seg bare om krenking av deres religion. Det handler minst like mye om at de føler seg diskriminert og sett ned på av Vesten. Et stort antall av Irans ungdom hører på vestlig musikk og har vestlig mote som ideal. De ønsker samkvem og dialog med Vesten.

Nettopp det er viktig å huske på i en opphetet verden - hvor stadig flere fordømmer islam og den muslimske verden for øvrig.

Line Fransson