Oss og dem

Hvordan endte det hele slik? spør en navnløs fange på vei til fangeleiren i Guantánamo Bay.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik innleder den pakistanske forfatteren Kamila Shamsie (36) sin ferske roman « Burnt Shadows» og griper rett inn et av samtidas mest ubehagelige spørsmål. Selv snublet jeg over boka i Lahore i Pakistan i februar. Den offisielle utgivelsen er denne måneden og forlaget er engelsk, men pakistanske skjønnlitterære forfattere er ikke hverdagskost i norske bokhandler. Og Shamsie er så absolutt ikke lett å finne. Derfor var bekjentskapet så overraskende og givende.

Kamila Shamsie tilhører den unge garde pakistanske forfattere som begynner å vokse fram i det snart 62 år unge landet. Hun er født og oppvokst i Karachi, men hun er også blitt en verdensborger med leiligheter hun kaller sine hjem i New York og London. Karachi er likevel stedet hun selv sier hun må tilbake til for å skrive, selv om hennes litterære stemme bærer preg av et vidsyn hun har hentet fra både øst og vest. Hennes beskrivelser av verdener som kolliderer, menneskenes svik og soning, troskap og fremmedgjøring er forfriskende annerledes enn i mye angloamerikansk og europeisk litteratur som handler om samtida etter at to tårn i New York ble knust for snart åtte år siden.

Med spennvidde fra atombomba som falt i Nagasaki 9. august 1945 til tida etter terrorangrepet på USA 11. september 2001, forteller Shamsie historien til to familier med bakgrunn fra Japan, Tyskland, Storbritannia og Pakistan som alle får en tilknytning til USA. For en journalist med hang til faglitteratur setter romanen følelser på kalde fakta. Vedtatte sannheter vinkles noen millimeter til siden for den verdensanskuelse og de fordommer så mange av oss har med i bagasjen, enten vi liker det eller ikke. Hjertesukket til en av bipersonene, afghaneren Abdullah som er illegal drosjesjåfør i New York, forteller mye om mangelen på kommunikasjon mange opplever. Med fortvilelse sier han: «… alle vil så gjerne fortelle deg alt de vet om islam, hvor mye mer de vet enn deg, for hva vet vel du, du har jo bare vært muslim hele ditt liv».

Den samme Abdullah oppsummerer like trist mujahedinenes kamp i Afghanistan mot Sovjetstyrkene på 80-tallet ved kort og godt å si at broren vant stormaktenes kalde krig ved å dø. Hovedpersonen, Hiroko, er brennemerket etter Nagasaki-bomben og reiser fra Pakistan til New York når atomtrusselen mellom India og Pakistan vokser fram. For henne, og forfatteren, er stormaktenes spill som et bilde hvor individene blir puttet inn i et lite hjørne. Uansett hvilken krig det dreier seg om, blir mennesker ofret – enten det er 75 000 i Nagasaki eller en familie som feirer bryllup i Afghanistan. Og sammenvevde misforståelser, krenkelser og ikke minst mangel på kunnskap fører til at en mann står avkledd i påvente av den oransje fangedressen på Guantánamo Bay.