Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Øst for Eden

Russlands og Kinas presidenter kan snakke sammen uten tolk. Det kinesiske statsoverhodet studerte i Moskva, den gang Russlands hovedstad var framtidas spydspiss og forberedte det kommunistiske paradiset.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men både Jiang Zemin og Vladimir Putin vet at den tida er forbi. Nå er det Putin som søker politisk inspirasjon i et Kina som kombinerer kapitalisme og eneveldig statsmakt. Etter ti år med en markedsøkonomi som synes hentet fra Det ville vesten, frister det presidenten i riket mellom Europa og Asia å se østover.

  • Vesten bidrar til å vende Russlands blikk i den retningen. Utvidelsen av NATO, bombingen av Serbia og USAs planer om å gjenoppta Stjernekrig-programmet har satt Russland ettertrykkelig på plass som annenrangs supermakt i forhold til USA. Kina frykter på sin side at USA skal spenne sitt rakettskjold også over Taiwan, derfor taler de to stormaktene med én stemme i advarslene mot USA.
  • Samtidig har Kina og Russland en felles fiende i den militante islamismen. Den truer Russland i Tsjetsjenia og fra Afghanistan, og reiser hodet i grensetraktene mot Kinas muslimske provinser. Og så vel Zemin som Putin vet at vel frykter også Vesten islamistene, men i utenrikspolitikken regjerer Machiavelli, og i en konfrontasjon mellom Russland eller Kina og den muslimske verden, vil Vesten støtte muslimene - for å hindre at Russland eller Kina vokser seg altfor sterke. Sånn sett har Vestens politikk vært stabil fra Krimkrigen til bombingen av Serbia.
  • Og endelig, de to annenrangs supermaktene har begge felles interesse i å stå sammen i den kampen om gevinst og innflytelse som bygger seg opp i Sentral-Asia. Noen av verdens største oljeforekomster skjuler seg i Kaspihavet. «Det store sjakkbrettet» kaller den utenrikspolitiske ringreven, president Carters tidligere rådgiver Zbigniew Brzezinski, området: Der vil slaget om verdenspolitikken stå i dette århundre.
  • Ikke desto mindre er begge presidentene klar over at de befinner seg øst for det moderne Eden. Det er USA som bestemmer. Derfor munnet ikke toppmøtet i Beijing ut i noen viktige handelsavtaler: Russland er for svakt til at Kina skulle investere annet i forholdet mellom de to landene enn besvergelser som bringer tankene tilbake til den kalde krigen. Og Putins Russland kan klare seg uten økonomisk støtte fra Vesten.
  • Men økonomi er ikke alt, særlig ikke i Russland. Da Sovjetunionen og det kommunistiske paradiset smuldret opp, forsvant i en viss forstand også Russlands idé og identitet. Jeltsin-perioden var preget av jakten på et nytt ståsted og en ny nasjonal idé. Den «første presidenten», som han nå kalles, utlyste til og med en priskonkurranse over emnet.
  • I den kulturelle arv som hører Russland til, finnes en idé som kalles «eurasianismen». Den består av en særegen russisk blanding av kvasivitenskapelige argumenter, metafysikk og nasjonalisme, og blir godt og betimelig presentert av Vibeke Gundersen i siste nummer av det utmerkede tidsskriftet Nordisk øst-forum. Dens betydeligste talsmann er Lev Gumilev, som døde i 1992, og som levde hele sitt liv i Sovjetunionen. Dsjengis-khan var et av hans historiske idealer. Under kommunistene ble han fengslet flere ganger, men opplevde før sin død at presidentrådgiveren i det nye Russland, Sergej Stankevitsj, roste eurasianismen: Russland tilhører verken Europa eller Asia, men er en egen sivilisasjon med trekk fra begge kontinenter.
  • Noe av det som kan gjøre det vanskelig for Vesten å forstå Russland, er den betydning ideer, ideologi og religion har i kjemperiket. Drømmen om velstandsøkning for sin egen del synes ikke å kunne anspore til dåd på samme måte som en idé propagandert fra makthaverne. Og hvilken idé kan ligge den gamle KGB-offiseren Vladimir Putin nærmere enn en kombinasjon av sterk og hensynsløs statsmakt og markedsøkonomi etter mønster av det moderne Kina? Med sin kombinasjon av «asiatiske» og «europeiske» elementer skulle den da passe enda bedre i en eurasiatisk supermakt som endelig har funnet sin nye identitet.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media