TAPTE - OG VANT: Norbert Hofer (t.v.) tapte presidentvalget i Østerrike med knappest mulig margin. Likevel står han fram som en vinner. De grønnes Alexander Van der Bellen (t.h.) vant med knapp margin. Foto: Reuters / AP / NTB Scanpix
TAPTE - OG VANT: Norbert Hofer (t.v.) tapte presidentvalget i Østerrike med knappest mulig margin. Likevel står han fram som en vinner. De grønnes Alexander Van der Bellen (t.h.) vant med knapp margin. Foto: Reuters / AP / NTB ScanpixVis mer

Østerrike: Ytre høyre tapte - og vant

Selv om De grønne vant presidentvalget i Østerrike, er valget historien om det politiske sentrum som ble borte. Velgerne samlet seg på ytterfløyene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alexander Van der Bellen fra De grønne vant først etter at forhåndsstemmene ble talt opp i går ettermiddag. Han fikk til slutt 50,2 prosent av stemmene, mens den høyreradikale innvandringsmotstanderen Norbert Hofer fikk 49,8 prosent. I en melding på Facebook innrømmet Hofer det ytterst knepne nederlaget:

[sitat=1,right,six]- Kjære venner, takk for en fantastisk støtte. Jeg er selvsagt trist i dag. Helst ville jeg tatt vare på dere som president for vårt fantastiske land, skrev den europeiske høyreradikale lederen, som fikk støtte fra halvparten av sitt folk.

Oppslutningen om Hofer er et sjokk som ryster de politiske elitene i hele Europa. Valget i Østerrike er historien om de politiske eliter som ble marginalisert og praktisk talt borte i dette valget. Det er en historie som er et skremmende varsel for elitene i EU. Men som til tross for det knepne tapet er et oppmuntrende varsel for det innvandrerfiendtlige og EU-skeptiske ytre høyre som vokser fram i land etter land i Europa.

Med en oppslutning på 50 prosent har Europas ytre høyre fått et nytt forbilde. Sammenbruddet i det politiske Østerrike understrekes ved at ingen av de to tradisjonelle regjeringspartiene SPÖ (sosialdemokratene) og ÖVP (det tradisjonelle kristeligdemokratiske partiet) hadde sine kandidater i søndagens 2. valgomgang. De var begge slått ut i 1. valgomgang, der de fikk en oppslutning på henholdsvis 11,3 og 11,1 prosent.

Det ble ikke bedre da forbundskansleren, SPÖ-lederen Werner Faymann, trakk seg fra samlingsregjeringen med kristeligdemokratene 9. mai. Både en korrupsjonssak og alle de 90.000 asylsøkerne som kom til Østerrike i fjor bidro til Faymanns avgang. 2015 var året da den østerrikske koalisjonsregjeringen fulgte regjeringen til Angela Merkel i Tyskland da flyktningstrømmen eksploderte på seinsommeren i fjor, og holdt grensene åpne. Men som i vinter stengte grensene etter at først Ungarn, og så ikke-EU-landet Makedonia, gjorde det samme.

Det gjør Østerrike interessant på flere måter. For det første ved at Østerrike er landet innenfor Schengen der innvandrings- og flyktningpolitikken ble endret nesten 180 grader av den samme samlingsregjeringen i løpet en et knapt år. For det andre ved at Østerrike er landet der FPÖ fosser fram, og det gamle sentrum praktisk talt legges dødt. Dette har minst en forklaring, og mer enn en utfordring.

Jörg Haider var Frihetspartiets FPÖs leder på 1980- og 90-tallet. Han ble beskyldt for å ha klare nazi-sympatier, men han var også en karismatisk stemmesanker og revisjonist av Østerrikes nazi-historie, som bygde fundamentet for partiets suksess i dag. Han bidro til å gjøre høyrepopulisme stuerent i store deler av folket. Så fikk hans gamle parti FPÖ innvandrerkortet i hånda foran helgas valg.

Utfordringene med FPÖs suksess er lette å se. Fra Aten til Helsingfors, og fra Paris til Budapest er det jubel i vide kretser etter FPÖs framgang. I Finland er Sannfinnene et parti med 19 prosent oppslutning ved siste valg.

I vårt naboland har Sverigedemokraterna vært Sveriges største parti på meningsmålinger. I Frankrike er Marie Le Pen på offensiven. I Tyskland er kjempen blant europeiske partier, det sosialdemokratiske SPD, en skygge av seg selv, med en oppslutning på 21 prosent, mens Angela Merkels CDU sliter for å demme opp for det innvandrerfiendtlige AfD på tysk høyreside.

Og i Polen og Ungarn regjerer innvandrerfiendtlige og EU-skeptiske partier som gjør det de kan for å spenne bein på de politiske elitene i Berlin og Brussel. Disse gamle østblokk-landene skiller seg litt ut, fordi de har hatt problemer med å etablere et politisk sentrum.

Men i de tradisjonelle europeiske demokratiene er det tradisjonelt regjeringsbærende sentrum i ferd med å bli en truet politisk art. Slik presidentvalget i Østerrike viser.