Østrogenalarm

I 2002 viste en amerikansk sjokkrapport at østrogenbehandling mot overgangsalderens plager økte faren for brystkreft langt sterkere enn antatt. I løpet av seks måneder falt østrogenbruken med 50 prosent. Fram til 2003 sank brystkreftantallet med 15 prosent i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØSTROGENER var siden 60-tallet ansett som ungdomskilden innen medisinen. Motforestillingene mot bivirkninger som blodpropp og brystkreft var ikke særlig framtredende. Kvinner i slutten av 40-åra gikk nærmest automatisk over på østrogenpreparater som skulle fjerne plagene ved overgangsalderen og holde huden ung og smidig. Da WHI-studien, en amerikansk bred undersøkelse, i 2002 viste funn som var dramatiske, ble undersøkelsen som skulle gå over fem år, stoppet etter tre år. Det fikk konsekvenser for østrogenbruken over hele verden. I 2003 gikk Statens legemiddelverk i Norge ut med advarsler mot bruk av østrogentilskudd som behandling, og Tidsskrift for Den norske lægeforening kunne melde at stadig flere norske kvinner droppet østrogen av frykt for bivirkningene.

VI SOM FORMIDLET kunnskapen om østrogenets skadelige bivirkninger gjennom mediene, merket fort at både leger og mektige legemiddelprodusenter syntes vi trakk for raske og ikke minst ukvalifiserte slutninger. Noen nærmest lo av tøysete journalister og kommentatorer som slo alarm og trodde vi evnet å tolke den kompliserte informasjonen som kom fram av undersøkelsene. Inntil da var kvinnenes overgangsalder en kjempeindustri for syntetiske kjønnshormoner. Da alarmen gikk falt f.eks. aksjekursen med 24 prosent i firmaet Wyeth som produserer det mest utbredte merket, Prempro.

DEN PÅFALLENDE sammenhengen mellom redusert bruk av østrogener og redusert forekomst av brystkreft ble nylig lagt fram på en brystkreftkonferanse i San Antonia av forskere fra M.D. Anderson Kreftsenter i Houston, USA, og referert i The New York Times. Brystkreft er som kjent den vanligste kreftformen blant kvinner. Østrogenbruken kan også forklare hvorfor brystkreft er sjeldnere hos svarte enn hvite kvinner siden svarte kvinner i mindre grad bruker kunstige østrogener, sa en av kreftforskerne. Legemiddelfirmaet Wyeths talskvinne protesterte kraftig og kalte forskernes konklusjoner for spekulative, ifølge avisa. Men en rekke andre studier og undersøkelser drar i samme retning. Over hele USA finner forskerne at nedgangen i brystkreft henger sammen med den store nedgangen i bruken av østrogener som grep om seg rundt 2002 da østrogenalarmen gikk.

ANDRE STUDIER viser at østrogener heller ikke hjelper mot hjertesykdom hos kvinner i overgangsalderen, men kan forverre tilstanden. Selv om hormonet utvilsomt er effektivt mot plagsomme hetetokter, har kvinners avvisning av østrogener økt bevisstheten omkring medikamentet også hos leger. Det fordi foregår mindre forskning på kvinners sykdommer enn menns, hevder skeptikerne at østrogenfabrikantene brukte kvinnekroppen som laboratorium. Dermed spør jeg: Hvem forsker på langtidsvirkningene av angrepillen?