VALGVAKE:  MDGs nasjonale talsmann, Rasmus Hanson og 1. kandidat i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg på valgvaken i Oslo. 
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
VALGVAKE: MDGs nasjonale talsmann, Rasmus Hanson og 1. kandidat i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg på valgvaken i Oslo. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Ove Braaten stiftet MDG. Nå er han redd partiet skal ende opp som SV eller Venstre

Partiet har gått fra å være hippier til å bli kommunevalgets vinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da valgresultatene ble lest opp natt til tirsdag sto jubelen i taket på Miljøpartiet De Grønnes valgvake i Oslo.

Partiet sitter nå med jokeren i forhandlingene om makten i hovedstaden, og fra å være et parti for de spesielt interesserte, har de nå fått 4,2 prosent oppslutning på landsbasis.

Selv om partiets popularitet nå skyter i været, er det noen som har vært med fra starten, før valgvake med stående applaus og stormende jubel. En av dem er Ove Braaten. Han er den som i 1985 tok initiativet til å omdanne organisasjonen Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti.

Akkurat dette ble ikke noe av, men tre år seinere ble partiet «De Grønne» stiftet.

Redd for å ende opp som Venstre Nå, 27 år seinere, er Braaten redd for at partiet skal ende opp som SV eller Venstre.

- Det går ikke an å akseptere det økonomiske systemet vi har i dag, og samtidig kalle seg et miljøparti, men jeg er redd for at det en dag kommer til å bli flertall for dette i partiet. Derfor må vi passe på at ikke programmet vårt blir utvannet, sier Braaten til Dagbladet.

Han legger til at til og med SV har omfavnet kapitalismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 JUBEL:  Jubelen stod i taket på MDGs valgvake i Oslo.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
JUBEL: Jubelen stod i taket på MDGs valgvake i Oslo. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- De har blitt opportunister. Det er jeg redd det kan bli for mange av i vårt parti også.

Tok tid Selv om MDG ble stiftet i 1988, skulle det ta mange år før de gjorde sitt inn tog på Stortinget. I 2013 ble Rasmus Hansson partiets første stortingsrepresentant.

- Allerede på 70- og 80-tallet ble folk mer opptatt av klima og miljøvern. På denne tiden var Europa ganske forurenset, noe som sikret framveksten av miljøpartier, sier førsteamanuensis ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Terje Knutsen.

Likevel tok det tid før partiet skulle bli etablert i Norge. Land som Finland, Irland og Tyskland kastet seg på den grønne bølgen, lenge før oss.

- I Norge hadde vi partier som SV og Venstre. De hadde en klar miljøpolitikk, så nordmenn hadde allerede tilgang på slike partier. I Tyskland og Sverige har ingen andre partier gjort miljø til sine hovedsaker, sier Knutsen.

Hvorfor har oppslutningen kommet nå?

- Det har vært en lang prosess, og Rasmus Hansson har gjort en formidabel jobb med å bygge opp partiet. Nå blir det spennende å se om de kan sette sitt fotavtrykk på politikken og om de klarer å holde det. Jeg tror de har potensialet til å bli enda større enn de er nå, sier han.

Sau og geiter i byen Mye har skjedd siden 80-tallet, også når det gjelder MDG. I sitt partiprogram fra 1997, skriver de at de vi ha sau, geiter og kuer i byen. Bensin og dieseldrevne kjøretøy skal forbys i alle byer. Store bedrifter skal legges under samfunnets kontroll og at militærvesenet skal fjernes.

Og selv om partiprogrammet har blitt oppdatert siden 1997, er det mange som fortsatt er skeptiske.

I dag står det i partiets program at de vil støtte et forsøk med lokale valuta, som skal kunne brukes parallelt med norske kroner på lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg vil de avvikle all oljevirksomhet innen 20 år og erstatte reallønnsvekst med kortere arbeidstid.

En av dem som er skeptiske er professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Toronto, Steinar Strøm.

- MDG er veldig fokusert på hva vi skal gjøre innad Norge når det gjelder klima. Men klimakrisen kan ikke løses lokalt. Den må løses globalt gjennom internasjonale avtaler, hvor Norge bør stå på mer for å få til bedre og mer omfattende avtaler. Dessuten kan norske tiltak i utlandet være vel så viktig å gjennomføre som tiltak hjemme.

Han legger til at de tiltakene MDG foreslår lokalt, er drastiske.

- Vi vil ha ned forbruk og vekst. Det er vanskelig å forstå den økonomiske politikken deres. De vil blant annet øke skattene med mange milliarder. Men hvordan skal de få til dette når de attpåtil vil at folk skal jobbe mindre, spør Strøm.

 SKEPTISK:  Professor Steinar Strøm er en av de som er skeptiske til MDGs økonomiske politikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SKEPTISK: Professor Steinar Strøm er en av de som er skeptiske til MDGs økonomiske politikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- MDG er et parti i startfasen, så jeg syns vi bør være litt rause. Men de har ting å rydde opp i, spesielt i forslagene til økonomisk politikk, legger han til.

Politisk historie - Det at vi har fått så høy oppslutning er et stykke politisk historie. Det har blitt tidoblet i størrelse bare de siste åra, sier MDGs nasjonale talsmann, Rasmus Hansson.

Som svar på kritikken sier han:

- Vi er et part som virkelig skal utfordre. Derfor skaper dette reaksjoner. Men, vi må jobbe med å videreutvikle en helhet og sammenheng i programmet vårt. Vi har ikke alle svar på hvordan Norge skal se ut, men vi jobber med å finne det ut.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram