Øvelse gjør mester

Vekk med matten, vekk med tall og logikk. Vekk med alle fag som kan skape tapere. Derfor: Vekk med grammatikk, historie, fremmedspråk og geografi. Vekk med gym og musikk: Er ikke ethvert møte med kunnskap en gyllen mulighet for en taper? Bør vi ikke avskaffe alt det ligger en utfordring i?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er selvsagt usaklig å tolke professor Edvard Befring slik når han kommer med sitt forslag om å avskaffe matematikken som eget fag i skolen. Han mener det skaper for mange tapere fordi det er så vanskelig, abstrakt og livsfjernt. Han vil heller la matematikken inngå i de fag det er naturlig å bruke den i.

  • Men spørsmålet er likevel: Vanskelig for hvem? Etter et kvart århundre med omsorgspedagogikk, har det lykkes å utdanne flere lærergenerasjoner som ikke er kvalifisert til å undervise i matematikk. Over halvparten av lærerne som underviser i faget i sjette klasse, har ikke ett eneste vekttall i matematikk fra sin lærerutdanning. Det er klart at matte blir vanskelig i skolen da.
  • De fleste som har gått gjennom skolesystemet, har et personlig forhold til matematikken. Jeg tror likevel ikke det er fordi regnekunsten er vanskeligere enn andre fag og ferdigheter. Men faget har i lang tid hatt ekstremt dårlige vilkår. Det ligger på sett og vis i lufta fra første skoledag: Matte er bare pugg og uten nytte seinere i livet, sier elevene. Og hvor får de det fra? Knapt noe fag har så få talsmenn i skoleverket. Å følge professor Befrings forslag er derfor kanskje den logiske konsekvens. Å integrere det i andre fag, er å avskaffe det.
  • Men med samme logikk kan man jo spørre: Skal alle vanskelige fag integrereres vekk? Det er jo mange fag det ikke er lett å se den umiddelbare nytte av. Selv et språk kan man stotre seg fram på uten å kunne dets grammatikk. Jeg ser forslag om å avskaffe matematikk som selvstendig fag som et uttrykk for pedagogikkens sammenbrudd. Jeg har en fornemmelse av at den underliggende tanke i resonnementet er at alle motbakker i livet er ødeleggende for et menneske. Men hele livet er fullt av slike motbakker, det er bare i en kunstig verden at livet består av unnabakker.
  • Alle som har drevet idrett vet at det er gjennom trening man kommer i form. Enhver som har prøvd å spille et instrument, vet at det krever øvelse og atter øvelse. Slik er det med ethvert fag i skolen, grunnbetydningen av ordet «studere» er «arbeid». Det er arbeidsomt å lære noe. Det bør ligge til grunn for all pedagogikk. Som de gamle romere sa: «...en lærevillig begavelse overvinner alt når en forsøker.» Og vitenskapen om hvordan man lærer fra seg bør være opptatt av hvordan man vekker interessen også hos den som ikke har lett for det. Det krever et optimistisk syn på elevenes lærelyst og læreevne, ikke en forestilling om at noen fag har i seg større muligheter til å skape tapere enn andre.
  • Det er selvsagt besnærende å gjøre matematikken til en hjelpedisiplin for andre fag. Den er jo ofte det i det praktiske liv. Men faget har en lang og selvstendig historie i vår kultur. Det er like viktig å lese om Euklid og Pytagoras som Olav den hellige og Christian Michelsen. Det var like spennende å lese om Fermats siste teorem som om Peer Gynts bukkeritt. Men for å ha glede av det, må man kjenne noen grunnleggende elementer som matematikken bygger på, slik at man også får en viss sans for kravet til logikk, enkelhet og skjønnhet. Da kan matten også fungere som støttefag til så vel fysikk og kjemi som musikk og arkitektur. Matematikk står for det motsatte av den rådende holdning i det postmoderne samfunn: at det «er ikke så nøye». I matematikken er det nøye. Derfor er den god oppdragelse.
  • Vi lever i en tid da vi omgis av teknologi på alle kanter. Da må det være en oppgave for skolen å gi elevene grunnkunnskaper til å forstå det som skjer rundt oss alle. Matematikkfagets forutsetninger er nok endret siden jeg gikk på skolen. Pedagogene avskaffet regning og innførte de abstrakte begrepene fra matematikken tidlig i skoletida. Det kan reverseres. Kalkulatoren har overflødiggjort regnestav og logaritmetabeller. Men leddene i operasjonene bør man kjenne prinsippene for. Til det trenger man matematikktimer, ledet av lærere som behersker så vel pedagogikken som regnekunsten.