Øvelse streng vinter

Ser vi bort fra nyttårsboomen på børsene før helga, står krisetegnene i kø. Og ennå har ikke Bush gått til krig mot Saddam.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOLIGPRISENE synker, selv om meklerne sier noe annet, og strømprisene stiger. Alle kan vi frykte vinduskonvoluttene som kommer i januar og februar med strømregninger, økte kommunale avgifter, akselererende forsikringspremier. Veksten i næringslivet flater ut og aksjekursene faller, når vi ser bort fra kortvarige byks som nå før helga. Ledigheten stiger og IKT-konsulentene setter seg på skolebenken. Sykehusene må stramme inn milliarder. Skoler må legges ned. Norske kommuner skriker mer enn noensinne. Det går mot nulloppgjør til våren. Bedrifter går konkurs eller flytter produksjonen til land med lavere lønninger. Konkurranseevnen er kraftig svekket. Verdens viktigste økonomiske motor, USA, pruster og peser i motbakke. Dollarkursen synker og var før helga lavere enn euroen. Det får betydning for norsk oljeøkonomi. Økonomene frykter at amerikanske boligpriser skal falle, for dermed synker forbruket som holder amerikansk økonomi i gang, og dermed oss. EUs viktigste økonomi, Tyskland, har problemer med å holde reglene for god EU-økonomi og ledigheten stiger. Britene krangler om euroen.

Og ifølge troverdige aviser har George W. Bush til hensikt å gå til krig mot Saddam Husseins Irak den 21. februar. Det er lett å ty til Odd Børretzens konstatering fra en annen sammenheng: «Ingen kan bli forlovet under slike forhold.»

MEN VI SKAL NOK klare oss. La oss ta boligprisene: Hvis det virkelig er slik at de vil synke, vil våre barn få det litt lettere på boligmarkedet. Også fordi renta, som følge av all annen elendighet, går nedover. Og arbeid får de nok, om de virkelig vil og innretter seg fornuftig. Selv om ledigheten stiger, er det fortsatt mange bransjer, og ikke minst læresteder, som skriker etter folk. Og hvis strømprisene etter denne vinterens elektrosjokk blir noe varig høyere, kan det bli lønnsomt å investere i alternative energikilder. Og når vi klager over at vi neppe får særlig høye lønnstillegg ved vårens lønnsoppgjør, er det et faktum, etter ti års sammenhengende reallønnsvekst, at vi lønnstakere aldri har hatt mer å rutte med enn nå. Og hvis underskuddene i helseforetakene fører til mer effektiv drift, blir det mer helse for hver krone, og kanskje også bedre helsetjenester totalt, når man har fått orden i regnskapene i disse milliardbedriftene. Og når kommunene lider så voldsomt nå, skal vi ikke helt glemme at grunnen er at de som jobber i skolen eller i helsevesenet har fått et kraftig lønnspåslag de siste åra.

LIKEVEL ER VI bekymret, og spesielt for den amerikanske økonomien, fordi den påvirker oss. Nye fall i dollarkursen er oppslag i Dagens Næringsliv fredag. Eiendom kan være neste boble som sprekker, leser vi. Det behøver ikke nødvendigvis være dårlig nytt. Det er lettere for amerikanske bedrifter å få eksportert sine produkter når dollaren blir billigere. Og prisene på næringslokaler og boliger bør jo ikke være høyere enn at noen vil betale for dem. Men i vår økonomi er jevn vekst et sunnhetstegn og prisfall et krisetegn.

I MORGEN legger president Bush fram en tiltakspakke som ifølge lekkasjer inneholder skatte- og avgiftslettelser som tilsvarer fire norske statsbudsjett. Fra før er rentekutt nesten uttømt som stimulerende virkemiddel. Sentralbankens styringsrente ligger så lavt som 1,25 prosent. Finansieringsordningene for bilkjøp har vært så gunstige at bilsalget etter hvert må flate ut eller synke. Derfor trengs det nye, kraftigere virkemidler. Hvordan vil en krig virke inn på alt dette? Normalt vil en krig ha en kortsiktig positiv effekt på innenriksøkonomien, fordi den i praksis er massiv motkonjunkturpolitikk. Den får i gang aktivitet og skaper etterspørsel. Vekstraten i amerikansk økonomi var markert høyere både under den første og andre verdenskrigen enn i noen perioder før eller siden, og krigene styrket USA i forhold til konkurrentene.

VI FÅR HÅPE at nyttårsboomen på børsene fortsetter og at Bushs økonomiske nyttårspakke virker. For da vil næringslivet, og ikke en aggressiv militærmaskin, trenge alle ledige ressurser.