AP-MEDLEMMENES DOM: En omfattende medlemsundersøkelse konkluderer med at Aps prosjekt ved stortingsvalget ikke kom tydelig fram. En av ti av de som har svart på undersøkelsen, mener det var uheldig at Ap-leder Jonas Gahr Støres personlige økonomi tok fokus i valgkampen og bidro til valgnederlaget. Til høyre partisekretær Kjersti Stenseng. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
AP-MEDLEMMENES DOM: En omfattende medlemsundersøkelse konkluderer med at Aps prosjekt ved stortingsvalget ikke kom tydelig fram. En av ti av de som har svart på undersøkelsen, mener det var uheldig at Ap-leder Jonas Gahr Støres personlige økonomi tok fokus i valgkampen og bidro til valgnederlaget. Til høyre partisekretær Kjersti Stenseng. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Knusende Ap-dom

Over 1000 Ap-medlemmer mener oppmerksomhet om Støres private økonomi ødela

Ap fikk ikke fram hovedbudskapet i valgkampen, skattebudskapet var for dårlig forklart, og negativ oppmerksomhet om partilederens private økonomi ble et problem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er blant konklusjonene i Aps medlemsundersøkelse, som ble presentert i dag.

Der trekker en av ti Ap-medlemmer, 1034 av 9530, fram oppmerksomheten rundt Ap-leder Jonas Gahr Støres økonomi som én årsak til valgnederlaget.

Av disse nevner 283 Ap-medlemmer dette som den første årsaken til at valgresultatet ble som det ble.

- Det er jeg ikke overrasket over, fordi disse sakene fikk så mye oppmerksomhet, Det var en sak medlemmene ikke hadde bestilt, og som jeg ikke hadde bestilt, og som ikke var det vi ville snakke om i valgkampen. Det tok oppmerksomhet fra det vi var opptatt av, så det er på sin plass at det nevnes, sier Støre.

LES OGSÅ: Løsarbeidere jobbet for Støre. Nå er byggesaken i Oslo blitt Støres valgkamphodepine

Krevende

- Ble din personlige økonomi en belastning for Ap i valgkampen?

- Det får andre vurdere, Jeg syntes det var krevende å måtte snakke om det. Men jeg gjennomførte alt jeg skulle, kunne gå i krevende debatter mens dette sto på, og jeg mener jeg besto det, sier Støre til Dagbladet.

Ap-lederen tar likevel selvkritikk fordi han ikke bidro til å rydde alle spørsmål rundt sin formue av veien før valgkampen.

Samtidig forklarer og forsvarer Støre vurderingene han har gjort.

«Advarte» valgkomiteen om formuen

- Da jeg ble valgt i 2014, sa jeg fra til valgkomiteen i et eget møte at de valgte en med formue. Jeg forklarte dem at formuen var plassert slik at ikke skulle stilles spørsmål ved min embetsførsel som partileder, stortingsrepresentant eller statsminister, slik at det var avstand. Og at det ville bli mer oppmerksomhet om min økonomi enn for tidligere Ap-ledere, fordi jeg hadde en uvanlig bakgrunn for en Ap-leder, sier Støre til Dagbladet.

Han sier at arven har vært plassert i etablerte og respekterte forvaltningsmiljøer.

- Men jeg hadde tatt en beslutning om at hvis jeg ble statsminister, så skulle jeg selge meg ut. Jeg var langt fra å bli statsminister i 2014. Men når du er leder av Ap, så er du kandidat til å bli statsminister. Det var ingen i valgkomiteen som ba om en oversikt over min privatøkonomi.Men vi lærer alle av erfaringer, og nå har jeg vært veldig tydelig på hvordan på hvordan min arv er plassert, sier Støre til Dagbladet.

- Burde endret før valgkampen

Da pengeplasseringene kom i fokus i valgkampen, blant annet fordi Støre hadde investert i aksjefond som ikke hadde like strenge etiske regler som Oljefondet, sa Støre at han hadde tenkt å selge seg ut dersom han ble statsminister.

- Jeg hadde en gjennomtenkt linje på dette som jeg kunne stå for som minister og stortingsrepresentant. Men om jeg hadde blitt statsminister, ville jeg gjort en endring, slik at alt jeg hadde, var i tråd med retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland. Når jeg ser hvordan dette ble en sak i valgkampen, ser jeg at jeg kunne ha gjort endringen før sommeren, slik at det ikke var noe spørsmål rundt det. Jeg har gjort dette i tråd med Stortingets regelverk, og mente det ville være en riktig linje. Men i lys oppmerksomheten dette har fått, skulle jeg gjerne gjort denne endringen før sommeren.

- Fikk du råd fra rådgivere eller andre i partiledelsen om å gjøre denne endringen før valgkampen?

- Jeg har stilt spørsmål til rådgivere jeg har nå og andre utenfor partiet om hvordan jeg gjør dette best mulig i tråd med Stortingets regelverk. Men dette tar jeg fullt ansvar for selv, sier Støre.

Utydelig prosjekt

Resultatet av Aps medlemsundersøkelse ble lagt fram på en pressekonferanse i ettermiddag. Av 55 000 medlemmer har 9530 svart.

Dette er konklusjonen: Ap fikk ikke fram sitt prosjekt. Skillelinjen mellom Ap og regjeringen ble utydelig. Skattebudskapet ble ikke godt nok formidlet. Over 40 prosent av de som svarte, mener hovedårsaken til at Ap tapte valget, fordi Aps prosjekt ved valget ikke var tydelig og konkret nok.

For Ap-leder Jonas Gahr Støre og resten av partiledelsen som i fire år har jobbet for å erstatte Høyre/Frp-regjeringen, er det en knusende dom.

- For meg er det alvorligste funnet at i spørsmålet om hva som er vår viktigste sak, er velgerne usikre. Velgerne oppgir at skole, eldre, helse og arbeid var de viktigste sakene for dem. Det er våre viktigste saker, i tråd med hva landsmøtet vedtok, og noe velgerne kjenner igjen. Men vi må erkjenne at den ene spisse saken mot regjeringen, arbeidets og fellesskapets ansvar for helse og skole, der ble vi ikke tydelige nok for velgerne, sier Støre.

Dårlig karakter

En av grunnene, tror han, er at regjeringens samarbeid mot sentrum er med på å viske ut skillelinjene.

- Jeg tror KrF og Venstre har rett i at mye av regjeringens politikk har blitt vannet ut som følge av de kompromissene de har måttet inngå, og som følge av det ble et vanskeligere landskap for Ap. Men dette er ikke en god nok karakter for oss, sier Støre om medlemmenes dom.

9,2 prosent av de som svarte på undersøkelsen, mener oppgangen i økonomien gjorde sysselsettingsbudskapet komplisert, og 16, 5 prosent Ap ikke fikk fram partiets løsninger.

8,7 prosent av de 9530 Ap-medlemmene som svarte på undersøkelsen, mener åpningen for regjeringssamarbeid med KrF og Venstre bidro til det dårlige valgresultatet. 8,3 prosent mener distriktspolitikken kom for dårlig fram og bidro til valgtapet.