Over 30000 elever har problemer på skolen

Nærmere 35000 barn fikk spesialundervisning i 2000, og stadig flere søker om hjelp. I tillegg øker antallet elever som har psykiske og sosiale problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tall fra Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) viser en økning i antall elever som har problemer i skolen. PPT får henvendelser fra skoler som trenger ekstra midler til å hjelpe elever med mange forskjellige problemer. Ofte er problemene sammensatt.

- Jeg har den siste tida fått mailer og telefoner fra fortvilte lærere som møter elever med store psykososiale problemer. Disse er det umulig å gi en diagnose og veldig vanskelig for en lærer å hjelpe, sier leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

For dårlig

Hjetland mener å se en tendens til en økning i antall elever som sliter med psykiske problemer og som ikke fungerer i en vanlig læresituasjon.

Undervisningsminister Kristin Clemet er enig i at normalskolen ikke fungerer like bra for alle elever.

- Det er viktig å se på hvordan spesialtilbudet er lagt opp. Det er jo tydelig at vi ikke klarer å gi alle elever en tilpasset opplæring. Forskning viser at forholdene for dem med svake faglige og sosiale læringsforutsetninger er for dårlige, sier Clemet.

Skaffer oversikt

I 1991 ble det bestemt at alle barn skal inn i den samme skolen. Mange spesialskoler ble lagt ned og noen ble gjort om til kompetansesenter.

- Integreringen har fungert veldig bra for elever med funksjonsvansker, men for dem med atferdsproblemer er kanskje ikke normalskolen den rette alltid, sier Clemet.

Departementet er nå i gang med å skaffe seg en oversikt over det alternative undervisningstilbudet.

Spesialskoler

Utdanningsforbundet ønsker ikke en splitting av enhetsskolen.

- Vi kan klare å ta vare på alle i normalskolen, men da må vi ha kompetanse og ressurser nok, sier Hjetland.

Det er i dag 112 spesialskoler her i landet. Hvor mange av dem som er for elever med atferdsvansker finnes det ingen oversikt over.

- Jeg ønsker ikke å føre de gamle spesialskolene inn bakveien, men jeg ser at det ligger gode muligheter for nye organisatoriske rammer og for miljøskifte for elever i en sånn organisering, sier Clemet.