- IKKE POLITISK OVERVÅKNING: Politiets sikkerhstjeneste har avvist at noen av deres kildeførere har bedt informanter om å hente ut medlemslister fra venstreradikale organisasjoner.
Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix
- IKKE POLITISK OVERVÅKNING: Politiets sikkerhstjeneste har avvist at noen av deres kildeførere har bedt informanter om å hente ut medlemslister fra venstreradikale organisasjoner. Foto: Fredrik Varfjell / ScanpixVis mer

- Over 90 prosent av innsatsen var mot høyre- ekstremister

Venstresida var lite prioritert i perioden Høibø var informant, ifølge PST.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går avviste PST på det sterkeste at sikkerhetstjenesten har registrert medlemslister i Internasjonale Sosialister eller andre politiske organisasjoner. Christian Høibøs kildeførere har også slått fast at informanten aldri ble bedt om å hente ut navneoversikter, slik han selv hevder.

Nå vil PST også understreke at aksjonistene på venstresida generelt var lavt prioritert på begynnelsen av 2000-tallet.

- Over 90 prosent av ressursene ved Seksjon for kontraekstremisme var i denne perioden rettet mot høyreekstreme. Dette dreide seg særlig om oppblomstringen av rekruttering til Vigrid og tidligere Boot Boys-medlemmer vi så tok kontakt med Svensk Motståndsrörelse (SMR). Vi så med bekymring på at svenske høyreekstreme hadde lyktes med å organisere miljøet og måtte unngå det her hjemme, sier seksjonssjef Erik Haugland i PST til Dagbladet.

Han letter samtidig litt på sløret over sikkerhetstjenestens bruk av «HUMINT» - menneskelige kilder.

- Forvitret Haugland bekrefter at hemmelige informanter sto sentralt i arbeidet med å bryte opp de potensielt voldelige gruppene og stanse rekrutteringen.

- Blant annet ved hjelp av mennskelige kilder kom vi på innsiden av disse høyreekstreme miljøene, og det forvitret i stor grad. Det var der vi hadde det store fokuset. Men i samme periode, særlig i 2003 og 2004 var det flere voldelige demonstrasjoner i Europa som vi også har plikt til å følge med på og forebygge, sier PST-lederen.

Han var sjef for Seksjon for kontraekstremisme da Høibø ble informant, og er oppgitt over påstander fra PST-kritikere om politisk overvåkning.

- Om det heter Vigrid, Internasjonale sosialister, Rødt eller Unge Høyre er totalt irrelevant for oss. Det er om det finnes enkeltpersoner som er villige til å bruke vold som politisk virkemiddel vi er opptatt av, sier Haugland til Dagbladet.

Seksjonssjefen tror også mange har misforstått hvor stor vekt PST legger på opplysninger fra én informant.

- Forteller vedkommende noe relevant, blir det formidlet videre som énkildeinformasjon. Så vurderes det blant annet hvor troverdig denne personen er, og vi analyserer opplysningene i lys av andre kilder. Det er ikke sånn at noe én kilde opplyser går rett inn i våre trusselvurderinger, for eksempel, sier han.

- Kan ikke komme fra Politihøgskolen Seksjonssjefen understreker at HUMINT-kilder er helt nødvendige for å forebygge terror, spionasje og ekstremisme. Noen av kildene kan ha både kriminell bakgrunn, ulike agendaer og lysskye motiver.

- Skal man ha direkte tilgang på samtidig informasjon om for eksempel høyreekstreme miljøer, må man ha personer på innsiden. Det er naturlig nok ikke folk fra Politihøgskolen i Slemdalsveien som får ta del i planlegging og diskusjoner i et slikt miljø. Dette er personer som selv har blitt en del av miljøet og snakker med PST fordi de ønsker seg ut, eller fordi miljøet tar en retning de ikke vil være en del av, sier Haugland til Dagbladet.

Han viser også til at PSTs kilder kan være for eksempel folk fra venstresida som på eget iniativ har infiltrert et høyreekstremt miljø og viderebringer informasjon.

REKRUTTERTE: Tidlig på 2000-tallet brukte PST mye ressurser på å bryte opp organisasjoner som Vigrid, ledet av Tore Tvedt (t.h.) og «Norsk Motstandsbevegelse». Vis mer

- Uansett må vi hele tiden spørre oss «hvilken posisjon har de egentlig?», «hva er motivasjonen?», sier seksjonssjefen.

Undersøkes av EOS-utvalget Haugland hevder at ingen av kildene mottar lønn, at innsatsen er frivillig og at en kilde ikke brukes «for envher pris».

- En kilde i PST er nøye vurdert ut fra ulike egnethetsvurderinger og det stilles strenge krav til tjenestens kildeførere, skriver seksjonssjefen i et blogginnlegg på PSTs hjemmeside.

I går bekreftet Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, at det skal gjøre undersøkelser rundt bruken av Høibø som informant. Også Justisminister Grete Faremo har bedt om en formell avklaring.

«EOS-utvalget har på eget initiativ besluttet å undersøke påstander om politisk overvåking utført av PST, og tjenestens bruk av den aktuelle kilden. Undersøkelsen vil blant annet omfatte samtaler med PSTs ledelse og ansatte, samt gjennomgang av tjenestens arkiver og registre», skrev utvalget i en pressemelding, ifølge NTB.

- Voldstrussel I den åpne trusselvurderingen for 2013, som PST la fram på mandag, framstilles de  venstreekstreme miljøene som små, og først og fremst som en trussel mot nynazister eller politikere ytterst på høyrefløyen, i tillegg til ved voldelige demonstrasjoner mot ambassader.

«De venstreekstreme miljøene kan utgjøre en reell trussel mot enkeltpersoner, som tilhører høyreekstreme grupper eller som ytrer seg sterkt innvandrerkritisk i det offentlige rom», heter det i vurderingen.

De kjente høyreekstreme miljøene framstilles i dag som enda mindre potente, uten samlende ledere og en omforent ideologi.

«Trusselen i Norge fra politisk ekstremisme er først og fremst knyttet til enkeltpersoner med svært varierende grad av tilknytning til organiserte grupper eller miljøer. (...) Ekstremister som faller utenfor de tradisjonelle ekstremistiske kategoriene, vil utgjøre en vesentlig
del av trusselbildet i 2013», skriver PST i trusselvurderingen.

INFORMANT: Christian Høibø sto tirsdag fram i dokumentaren «Infiltratøren» som PSTs mangeårige informant blant annet i anarkistmiljøet som ble knyttet til voldelige demonstrasjoner i flere europeiske land. Vis mer