Over alle grenser

Er globaliseringen noe av det verste eller beste som er skjedd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIL STAVANGER for drøye tretti år siden kom det en hyggelig ung mann fra Australia med betydelig drag på damene. Han vervet immigranter med løfter om statlig støtte og fikk mange av oss i gjengen til å tenke over om vi kanskje skulle vandre ut. Men så tidlig i globaliseringen var det ingen av oss som våget da det kom til stykket, heller ikke hun som en stund ble kjæreste med ververen. I dag, da globaliseringen er kommet så mye lenger, gransker flere tusen norske ungdommer websidene til australske universiteter og vurderer tilbudene opp mot dem i USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Ungarn eller New Zealand. De mange som faktisk drar hvert år, tenker lite over at regnestykket bare går opp fordi flydrivstoffet som går med til å frakte dem til og fra studiestedet, ikke belastes i forhold til den forurensningen som forbrenningen forårsaker.

AT INTERNASJONAL langtransport av mennesker og varer ikke betaler avgifter i forhold til dens skadevirkninger, er noe av det ved globaliseringen som tidligere statsminister Kåre Willoch mente måtte rettes da han nylig deltok i lanseringen av Makt- og demokratiutredningens analyse av globaliseringens konsekvenser for Norge. På samme måte som norske studenter i Australia, tar Willoch globaliseringen som et etablert faktum. Men både Willoch og utenriksminister Thorbjørn Jagland vil ha et verdensomspennende regime av rettsregler, organisasjoner og reguleringer som gjør den globale konkurransen rettferdig og forutsigelig. Mangelen på et internasjonalt avgiftsregime på transport favoriserer fjerntliggende produsenter av varer og tjenester. Australske universiteter, for eksempel.

REDAKTØRENE Øyvind Østerud og Bent Sofus Tranøy skriver i innledningen til «Mot et globalisert Norge?» at begrepet er blitt en sekkebetegnelse for utviklingstrekk som reduserer betydningen av avstand og grenser av geografisk og politisk art. Som da gruppene av demonstranter som nå har samlet seg i det diffuse Attac, helt globalisert på Internett organiserte sine demonstrasjoner mot globaliseringen på møtet i Verdens Handelsorganisasjon i Seattle. Etter at Østerud, Tranøy og deres medforfattere er ferdig med sine gjennomganger, har trollet sprukket opp i noen fordeler og noen ulemper i form av reduksjoner i norske politiske institusjoners handlingsrom. Men reduksjonene er langt mer beskjedne enn alarmistene har villet ha det til.

DETTE ER OGSÅ påstanden til direktør for Nobelinstituttet, professor Geir Lundestad, som skriver i Aftenposten at globaliseringen har «ført til store fordeler for størstedelen av jordens befolkning». Lundestad gir globaliseringen æren for at over halvparten av jordas befolkning nå lever under mer eller mindre demokratiske styresett. Noe tilsvarende hevder forskerne Arne Melchior, Kjetil Telle og Henrik Wiig, som finner at forskjellene mellom de rike og de fattige land som deltar i verdenshandelen, er blitt mindre i løpet av de siste fem årene, som er globaliseringens heftigste. Utenriksminister Thorbjørn Jagland sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse sist tirsdag at Norge er et teknologisk avansert samfunn med stor avhengighet av utlandet som har mye å vinne på globaliseringen. Jaglands visjon er den globale velferdsstaten.

DEN VISJONEN deler ikke USAs nyvalgte president George W. Bush. Den såkalte «nye informasjonsøkonomien» som gjennom ni års ubrutt vekst i USA har vært selve symbolet på globaliseringen, er i ferd med å klappe sammen samtidig som Bush på nytt lanserer reaganomics for de rike i Amerika. I Maktutredningens bok forutser forskningssjef Ådne Cappelen det amerikanske krakket, og skriver at den nye økonomien er oppskrytt. Akkurat nå befinner globaliseringen seg i revers på to fronter. Først ved at den nye økonomien blir integrert i den gamle mens Universets Herskere av i går lurer på om de likevel bør fagorganisere seg. Dernest er den i revers fordi Europa igjen deles opp i nasjonalstater med stengte grenser mot handel med mat og levende dyr.

MEN BEGGE tilbakeslag er antakelig midlertidige. Forskerne mener at Norge kan fortsette som en velferdsstat i en globalisert verden, og det er ikke sannsynlig at nordmenn vil slutte å feriere i Syden og Europas storbyer. Eller å studere i Australia.