Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hets mot politikere

Over fire av ti lokalpolitikere har opplevd hets eller trusler

- Alvorlig for demokratiet.

ALVORLIG: Styreleder i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS), Gunn Marit Helgesen, mener det er svært alvorlig at så mange lokalpolitikere opplever hets og trusler. Foto: KS
ALVORLIG: Styreleder i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS), Gunn Marit Helgesen, mener det er svært alvorlig at så mange lokalpolitikere opplever hets og trusler. Foto: KS Vis mer

- Jeg er svært overrasket over tallene. Vi er jo klar over problemet, men at fire av ti lokalpolitikere har opplevd dette er vanvittig mye, og alt for høyt, sier styreleder i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS), Gunn Marit Helgesen til Dagbladet.

Hun legger fredag fram rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte», der de har kartlagt omfanget av hatefulle ytringer og trusler mot lokalpolitikere i forkant av høstens kommunevalg.

Resultatene er nedslående: Mer enn fire av ti har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Nesten seks av ti av dem som har opplevd dette har som en konsekvens unnlatt å engasjere seg eller uttale seg om spesifikke saksfelt. Om lag halvparten av disse har vurdert å trekke seg fra politikken, og 15 prosent har bestemt seg for å slutte.

- Demokratisk problem

Det er første gang at det gjøres en omfattende kartlegging av hets og trusler mot lokalpolitikere i Norge. I fjor leverte Politihøgskolen på oppdrag fra PST en undersøkelse som viste at fire av ti toppolitikere har vært utsatt for alvorlige hendelser.

Det innebærer både faktiske angrep, forsøk på angrep, trusler mot politikeren eller noen i dens omgangskrets, samt skader på personlig eiendom.

Blant lokalpolitikerne har 13 prosent opplevd direkte trusler. Blant dem som har blitt utsatt for dette, svarer nesten halvparten at de har mottatt trusler om å skade den selv eller noen som står den nær, mens ni prosent har opplevd å bli fysisk angrepet eller at vedkommende har forsøkt å gå til fysisk angrep.

De fleste truslene og hatefulle ytringene framsettes imidlertid i form av indirekte kontakt via nettplattformer som sosiale medier, avis- eller blogginnlegg.

Seks av ti svarer at de tror avsenderne av de hatefulle ytringene eller truslene ønsket å påvirke deres handlinger eller beslutninger som politiker, vise misnøye eller ønsket å fornærme eller ydmyke dem.

- Politikere både lokalt og nasjonalt møter et veldig tøft debattklima. Mye av det er så grovt at det påvirker selvtilliten og viljen til å gå inn i politikken, da har vi et demokratisk problem. Mange orker ikke å stå i det, og kvier seg for å delta i debatter eller ta på deg verv. Sånn kan vi ikke ha det, sier Helgesen.

Hun forteller at hun har hørt fra tyske og nederlandske ordførere som har nødt til å ta med seg familien og flytte til skjult adresse på grunn av trusler.

- Vi ser dessverre en trend med at det er lett å sitte og øse ut sinne og frustrasjoner, uten å tenke over hva det gjør med mottakerne og med samfunnet. Det blir et stadig tøffere debattklima mange steder i verden, og det ser ut til at det kommer til oss. Når det blir så alvorlig er vi nødt til å ta tak i det.

Yngre politikere mer utsatt

Jo yngre man er, jo større sannsynlighet er det for at man har vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler, viser rapporten. I aldergruppa 18 til 29 år har over halvparten opplevd dette. Andelen synker gradvis med alderen.

Blant de yngste er det også flest som oppgir at de har blitt fysisk angrepet (ti prosent) eller at de har blitt fulgt etter i bil eller til fots (14 prosent).

Helgesen synes det er ekstra bekymringsfullt at det er de unge som må ta den verste støyten.

- Det er nok det mest alvorlige funnet. De yngste har ofte ikke like mye selvtillit eller er like godt rustet til å stå i et så hatefullt miljø som voksne. Det er de som er framtida, og hvis de kvier seg for å ta ordet i det offentlige ordskiftet eller ta på seg tillitsverv, har vi et alvorlig problem, sier hun.

De yngre respondentene svarer i større grad at de har blitt redde av hendelsene, sammenliknet med de øvrige aldersgruppene.

Det samme gjelder kvinner, der flere oppgir at de har blitt skremt, opprørt eller ført avmakt. Det kan se ut til at menn ikke har latt dette gå inn på seg i like stor grad.

Det er for øvrig ingen tydelige forskjeller mellom kjønnene hva gjelder omfang, selv om kvinner i større grad oppgir å ha blitt utsatt for hatefulle ytringer i sosiale medier.

Halvparten har vurdert å trekke seg

Før valgkampen i 2017 uttalte PST at de fryktet angrep mot politikere og at sikkerheten som en konsekvens ble betydelig skjerpet.

Av rapporten kommer det fram at fire av ti av dem som har vært utsatt har endret atferd. Av disse svarer seks av ti at det har ført til begrenset talefrihet rundt politiske temaer, like mange svarer at de har unnlatt å engasjere eller uttale seg om en sak.

I tillegg har over halvparten vurdert å trekke seg fra politikken. 15 prosent har bestemt seg for å gjøre det.

For byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, ble truslene så alvorlige at hun ble tvunget til å bruke rådhusets biler framfor kollektivtransport. Overfor NRK erkjente hun at hun har vært inne på tanken om å gi seg som politiker på grunn av dette.

- Jeg har tenkt at det har vært litt for tøft noen ganger. Men det jeg synes er mer leit å tenke på, er at om jeg hadde visst hvordan det kom til å bli, så tror jeg ikke at jeg hadde turt å stille i det hele tatt, sa hun til NRK i fjor.

- Det viser at vi er nødt til å få dette på dagsorden. Det handler om å få budskapet ut, slik at ofre kan se at det ikke bare gjelder dem, sier Helgesen.

- Hva kan vi gjøre med det?

- Kanskje må vi inn i skolen og lære barna våre om dette. Så har offentlige personer også et ansvar for debattklimaet, ved å sørge for å behandle debattmotstandere med respekt. Hvilke tiltak vi bør sette i gang skal vi komme tilbake til.

Rapporten er nemlig den første av to KS har jobbet med parallelt. Den andre skal ta for seg hvilke tiltak som kan bidra til å hanskes med problemet, og presenteres på Arendalsuka i høst.

- Politiet må ta det på alvor

Seks av ti svarer at de tror avsenderne av de hatefulle ytringene eller truslene ønsket å påvirke deres handlinger eller beslutninger som politiker, vise misnøye eller ønsket å fornærme eller ydmyke dem.

14 prosent av respondentene som har vært utsatt har anmeldt forholdet, mens 18 prosent har vurdert å gå til det skrittet.

Av de sakene som ble anmeldt ble en av fire henlagt. Vedkommende som utførte handlingen ble dømt i fem prosent av tilfellene, og bøtelagt i fire prosent.

- Det er mange som kvier seg for å anmelde. Ved mangel på dokumentasjon blir det ofte påstand mot påstand, som kan være vanskelig å stå i, sier Helgesen.

- Rapporten viser kanskje at politiet er nødt til å ta dette problemet mer på alvor, slik påtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland også har sagt at de skal gjøre. Jeg tror kanskje vi generelt som samfunn har tatt litt lett på det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media