BLØFFMAKER: Jan Guillou har diktet opp en rekke detaljer i en stor kriminalreportasje. 
Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
BLØFFMAKER: Jan Guillou har diktet opp en rekke detaljer i en stor kriminalreportasje. Foto: Lars EIvind Bones/DagbladetVis mer

- Over halvparten av reportasjen er oppspinn

Jan Guillou avslører usannheter i kjent kriminalreportasje

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske forfatteren Jan Guillou avslører en stor bløff i en kriminalreportasje han selv har skrevet.

Det er snakk om et skup forfatteren har fått massiv oppmerksomhet rundt. I kveld gjester han tv-programmet «Veckans brott» på Svt med kompisen Leif GW Persson som programleder.

- Vi satt på Tennstopen og skrek av latter. Det tok oss tre dager til vi hadde lyktes med prosjektet, sier Guillou til Aftonbladet.

Han er mest kjent i Norge for sine fire romaner om tempelridderen Arn. Guillou avslører i tv-programmet at en av hans mest omtalte reportasje som handler om kjøp av en pistol på det illegale markedet, er oppfunnet.

I kjølvannet av det brutale trippelmordet av to politimenn og en ordensvakt i Stockholm-forstaden Handen i 1967, bestemte Guillou og hans kollega ved FIB/Aktuelt, Arne Lemberg, seg for å skildre den illegale våpenhandelen gjennom å kjøpe en pistol på det svarte markedet.

"I fire dager levde FIB/Aktuelts reportere Arne Lemberg og Jan Guillou i Stockholms underverden. De skulle etter trippelmordet i Handen undersøke hvor lett man kan skaffe våpen på illegalt vis. Deres resultat sjokkerer", lyder noe av teksten i artikkelen.

Oppspinn I kveld kommer altså Guillou med avsløringer om mye av innholdet i reportasjen ble diktet opp på kroa.

- Pistolen var hele tiden låst inne i redaksjonen. Vi hadde kjøpt den på "Plattan", deretter plasserte vi kjøpet på Mariatorget av troverdighetsgrunner, sier Guillou.

Omtrent halvparten av repostasjen er rent oppspinn.

- Alle relevante detaljer, som for eksempel hvordan vi gikk frem da vi kjøpte våpenet, hva morderne het og hva de sa, er oppdiktede dialoger, sier han.

Allmenn kjent Guillou har tidligere vært borti sannheten i sin biografi "Ordets makt och avmakt". Han mener at å pynte litt på sannheten var allment kjent for kriminalreportere den gangen.

- På 50-60-tallet var det legitimt å skrive litterært i kriminaljournalistikken. Man får naturligvis ikke henge ut uskyldige. Men ellers kunne man finne på og pynte på virkeligheten, sier skribenten.

Risikoen for å bli alvslørt av kolleger er stor når man skriver om kontroversielle saker. Guillou mener risikoen ikkk er så stor når alle er enige om saken.

- Alle vil fange denne morderen og da kan man pøse på med hva som helst. Men faren for å stå fast er stor i kontroversielle saker. Skriver man at den mistenkte morderen er uskyldig gjelder det å ha rett. Da finnes det ingen dekning for å ha rett og kolleger vil umiddelbart avsløre at dette er oppdiktiktet.

Hadde regnet med oppspinn Programleder i Svt, Leif GW Persson, er ikke sjokkert over Guillous avsløringer.

- Det hadde jeg regnet med. Kriminalreportasjen har jo en god andel dramaturgi. Og den behøver ikke å være sann, sier Persson til Aftonbladet.

Programlederen er derfor ganske tilgivende overfor sin venns tidligere synder.

- Ille blir det hvis man allierer seg med politiet på en uforbeholden måte, og at det ender med at noen helt uskyldige går til helvete. Eller hvis man allierer seg med bandittene, sier han,