Emely (12) døde: Hele historien

Dagbladet har avdekket at mer enn sju av ti skoler har fått mobbetall sladdet, også kalt prikket eller skjermet, i den store landsomfattende Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet (Udir) gjennomfører hvert år.

- Mange skoleledere og kommuner er fortvilte fordi de ikke får mobbe-tall. Jeg synes «prikke»-reglene er uhensiktsmessige, sier Christian Wendelborg. Han er professor og forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Det er han som har ansvaret for rapportene om Elevundersøkelsen på oppdrag fra Udir.

Også bakover i tid har mange skoler vært sladdet, viser Dagbladets undersøkelser. Rundt seks av ti skoler har vært sladdet de siste åra, før rekordsladdingen skoleåret 2022-23. Udir svarer at de ikke var klar over at de sladdet så omfattende som de gjorde, da Dagbladet konfronterte dem.

Dagbladet har samlet myndighetenes mobbetall i en søkbar mobbeportal, der du kan søke på skole, kommune, fylke og nasjonale tall fra ulike kilder.

- Ikke fritatt for ansvar

Professoren mener at Udir gjør feil når de prikker trinn der fem eller færre elever krysser av for at de blir mobbet. Wendelborg mener at det er totalantallet elever på skolen som bør være ledende.

- Er det 100 elever på trinnet, er ikke fem elever identifiserende, sier han.

Mange rektorer og skoleledere Dagbladet har snakket med, opplyser at de tolker det sånn at de har en lav andel mobbing ved sin skole når tallene er sladdet.

- Du er ikke fritatt for ansvar selv om det bare er fire elever som er mobbet. Fire av 40 er fortsatt 10 prosent, påpeker professoren.

Kontaktet Datatilsynet

Avdelingsleder Irene Hilleren i Udir sier at hun i prinsippet er enig med professor Wendelborg. Hun påpeker likevel at selv om det er en stor skole med 100 elever på trinnet, kan det være typer informasjon – som kjønn – som gjør at gruppa i praksis blir mindre. Hun understreker at Udir har svært mange regler å forholde seg til.

- Vi ønsker at undersøkelsen skal brukes lokalt. Det er derfor uheldig når mange resultater blir skjermet, sier Hilleren.

Hun forteller at de fikk mange reaksjoner fra lærere, rektorer og skoleeiere da Elevundersøkelsen for skoleåret 2022/2023 ble publisert. Udir derfor gikk gjennom retningslinjene sine for hvordan de sladder mobbetallene.

- Vi gikk blant annet i dialog med Datatilsynet for å sjekke om vi hadde vært for strenge eller ikke, og det viste det seg at vi hadde vært, sier Hilleren.

Endrer sladde-reglene

Hun forteller at Udir ved neste gjennomføring av Elevundersøkelsen vil skjerme færre tall enn de har gjort. Rundt 25 prosent på grunnskoletrinnene vil få tall sladdet ved neste undersøkelse.

- At dere framover kan sladde betraktelig færre skoler, tyder det på at en del skoler i flere år har fått sladdet tall uten at det har vært nødvendig?

Hilleren svarer ikke på dette spørsmålet, men sier i stedet at de tar grep for å redusere sladdingen framover.

Grunnen til at Udir sladder mange mobbetall, er at det elevene svarer i Elevundersøkelsen regnes som personopplysninger. Ut fra lovens krav til personvern har Udir laget egne regler for denne undersøkelsen.

Dagbladet har i 2023 bedt Udir om innsyn i mobbeprosenten per skole. Da kunne vi forholde oss til disse samletallene, i stedet for sladdinger av klassetrinn. Udir har sagt nei til Dagbladets innsyn, og dels vist til at det er for arbeidskrevende, dels har de vist til personvern.

- Elevene blir ikke hørt

- Dette var høye tall.

Det sier lærer og forfatter Andreas Stien-Leenderts, da Dagbladet forteller ham hvor mange skoler som får mobbetallene sine skjermet.

- Den kanskje viktigste funksjonen Elevundersøkelsen har, er at elevene får si sin mening og si hvordan de opplever skolehverdagen. Elevundersøkelsen er en mulighet til å bli hørt. Her får de anonymt fortelle hvordan de har det på skolen. Dersom tallene ikke kommer fram, så betyr det jo også at elevene ikke blir hørt. Hvis så mange tall ikke offentliggjøres, så blir også spørsmålet hvilken verdi Elevundersøkelsen har. Samtidig må vi huske på personvernet. Det er en vanskelig balansegang her, sier han.

Stien-Leenderts har vært lærer i Osloskolen i 17 år og kom tidligere i år ut med boka «Skolen er ikke for alle, men den kan bli det».

- Jeg skrev boka fordi jeg vil det beste for barna, og vi lærere har et ansvar for å fortelle ærlig fra innsida om skolens tilstand. Mobbesaker må aldri feies under teppet. Derfor er det viktig at vi har Elevundersøkelsen og at flest mulig skoler får tall, mener han.

Stien-Leenderts forteller at Elevundersøkelsen tas på stort alvor av ham og lærerkolleger.

- Det er ikke sånn at vi ikke aner hvordan miljøet i en klasse er før vi får resultatene fra Elevundersøkelsen, men undersøkelsen er bevisstgjørende og et nyttig verktøy som for eksempel kan hjelpe oss å se hvor det bør settes inn flere ressurser, sier han.

Stien-Leenderts forteller at Elevundersøkelsen kan avdekke mobbing de ikke har vært klar over.

- Så det er svært viktig for skolene å få resultatene fra Elevundersøkelsen. Med tanke på historier som kommer fram i Norge rundt mobbing, ser det dessverre ut til at vi er for dårlige til å avdekke mobbing og vi er for dårlige til å iverksette tiltak som får slutt på mobbingen, mener Stien-Leenderts.

Se alle artiklene i Dagbladet mot mobbing.

.