Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Over til Oslo Børs

Mens milliardene strømmet ukontrollert inn i Åsgard-feltet, startet konsernsjef Harald Norvik debatten om privatisering av Statoil. Men 17 milliarder kroner i overskridelser lot seg ikke drukne i en ideologisk debatt om selskapets framtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den kommer nå, etter at Anne Enger Lahnstein har kastet hele styret i Statoil. Allerede i morgen vil vi få de første signalene om hvordan regjeringen ser for seg denne prosessen. Da skal etter planen Olje- og energidepartementet oppnevne et nytt styre i Statoil. Deretter blir Harald Norvik skiftet ut. Debatten kommer etter at det sosialdemokratiske jerngrepet rundt Statoil er fjernet, og den kommer på en måte som gjør at alle de som til stadighet gjentar at den sittende regjeringen er uten politisk innflytelse, er satt ettertrykkelig på sidelinjen.

  • Det er mulig at også en Ap-regjering ville kastet det sittende styret dersom partiet hadde sittet ved makten. Men ingen ledende sosialdemokrater bekreftet en slik antakelse, og den politiske situasjonen gjør at vi aldri får vite noe om dette med sikkerhet. Men jeg må ha lov til å tvile på at en statsminister Thorbjørn Jagland noen gang ville kastet LO-leder Yngve Hågensen fra noe som helst, at guttungen skulle ta grep og spenne beina under mannen som brakte Jagland til maktens tinde. Nå klarte riktignok ikke Jagland å beholde makten særlig lenge, men det var hans egen skyld og ikke et resultat av vrangvilje fra LO-sjefen.
  • Når jeg likevel tror at Statoil-ledelsen kunne seiret over politikken, på tross av skandalen rundt Åsgard-feltet, skyldes det to forhold. For det første hadde Arbeiderpartiets talsmenn sin vane tro rettet oppmerksomheten mot statsrådens informasjonsplikt overfor Stortinget, og ikke mot det faktiske innhold i den industrielle skandalen som utviklet seg i regi av Statoil-ledelsen.
  • For det andre bet Høyre på Statoils forsøk på å flytte fokus fra skandalen over til privatiseringsspørsmålet. Det understrekes av at Høyre i et av sine desperate forsøk på å være betydelig er villig til å gjøre Statoils framtid til et budsjettspørsmål. Partiet forlanger at dette skal være en del av budsjettforhandlingene til høsten. Slik vil de minimalisere debatten om selskapet og dets framtidige eierstruktur.
  • For Senterpartiet, som altså sitter med ansvar for departementet som utgjør generalforsamlingen, er spørsmålet om framtida minst like vanskelig. Partiet er i utgangspunktet imot enhver form for privatisering av selskapet, samtidig som de ser at et stortingsflertall er i ferd med å rulle ut den røde løperen fra Stavanger til Oslo Børs.
  • Samtidig gjør de som nå tvinges til å forlate ledelsen av Statoil, sitt ytterste for å forsterke skandalen rundt oljeselskapet. Både styreleder Kjell O. Kran og Harald Norvik fastholder at selskapet er veldrevet, og at alt er under kontroll. Kjell O. Kran skal kanskje lede norsk idrett i framtida, også det en slags nasjonal pengemaskin som er vant til at kronene ruller i alle retninger. Blir Kran valgt, tar han med seg en finansiell filosofi som er velkjent i de kretser.
  • Tormod Hermansen, som også bærer ansvaret for skandalen i Statoil, sitter som hovedperson i to andre store, statlige selskap. I løpet av kort tid har han sørget for å lempe Telenor ut av Norge og Postbanken inn i DnB. Ingen av disse prosessene skjer i åpenhet, men nå vet vi at forhandlingene ledes av en person som ble sparket fra styret i Statoil fordi han var uten den nødvendige kompetansen til å drive selskapet på en forsvarlig måte.
  • Og mens Statoil har brukt 17 milliarder skattekroner mer enn beregnet, forbereder Gudmund Restad seg på å kutte i u-hjelp og trygdeordninger. Det må han hvis han skal overleve salderingsdebatten i Stortinget. Overskridelsene i statsbudsjettet er på to milliarder kroner, nok til å felle regjeringen dersom de ikke finner dekning i budsjettet. Høyre vil ikke engang rokke ved budsjettbalansen for å finansiere krigen på Balkan.
  • Kanskje er det like greit å sende Statoil på børs. Da slipper vi i alle fall å slite med alle de paradoks våre folkevalgte til stadighet påfører sine velgere.