Overbevisende ja i Nord-Irland

Det offisielle resultatet er klart: 71,12% av irene har sagt ja til fredsavtalen i folkeavstemningen. Tony Blair kan innkassere nok en seier. Valgdeltakelsen var over 80 prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oooops!

Vollebæk: En milepæl i fredsprosessen

Nølende farvel til våpnene

- Ikke den freden vi vil ha

Et krigstrøtt flertall av nordirene sa et rungende ja til fredsavtalen for Nord-Irland. 71 prosent av befolkningen stemte for det de håper betyr en bedre framtid.

Statsminister Tony Blair sendte også sine gratulasjoner fra sitt tilholdssted på sitt offisielle landsted Chequers.

- Dette er en dag for glede. Folket har vist mot og målbevissthet, og dette er et langt skritt mot freden. Endelig kan vi gi barna i Nord-Irland den framtida de fortjener, sier Tony Blair.

Norsk glede

Norges utenriksminister mener dette resultatet er en milepæl i fredsprosessen.

- Fra norsk side vil vi gratulere hele befolkningen i Irland og også den britiske og irske regjeringen med det gode resultatet, sier utenriksministeren.

- Dette innebærer at det er skapt et demokratisk grunnlag for den nye status som Nord-Irland nå vil få, og som gir håp om en framtid basert på samarbeid istedet for konflikt, sier utenriksmisntier Knut Vollebæk.

71,12 prosent av velgerne sa ja til avtalen, 28,88 prosent sa nei. Resultatet er langt bedre enn det de mest optimistiske hadde håpet på foran folkeavstemningen.

676.966 velgere i Nord-Irland sa ja til avtalen, mens 274.879 sa nei. 81,1 prosent av velgermassen deltok i valget.

Resultatet fra Irland vil bli klart senere i dag. Men etter at 75 prosent av stemmene var talt opp hadde 95 prosent sagt ja til avtalen.

Ja-jubel

Ja-tilhengerne som var tilstede i opptellingssenteret i King's Hall sør i Belfast jublet spontant, og overdøvet en stund alle forsøk på å formidle til nei-sidens eksakte tall da fotball-sangen «Here we go, here we go, here we go» gjallet mot taket.

Spredt buing fra nei-siden lød også gjennom hallen før de fikk høre det de allerede visste, at under 29 prosent av velgerne hadde stilt seg på deres side.

Dagens kanskje gladeste person var minister for Nord-Irland, Mo Mowlam, kvinnen som har kjempet utrettelig for denne avtalen siden hun kom i regjering for ett år siden.

- Tusen, tusen takk, sa hun nesten andpustent da hun ble møtt av et applauderende pressekorps fra alle verdenshjørner like etter at resultatet var klart.

- Jeg er så glad. Vi har fått den høyeste valgdeltakelsen dette landet noen gang har sett, og folk har stemt tre mot en for denne avtalen. De stemte for å ta våpnene ut av politikken. De valgte å ta kontroll over sin egen skjebne. Vi har fått støtte fra hele Nord-Irland, og fra begge samfunnene vi har her, strålte ministeren.

Resultat

Dette er godt over det resultatet både Tony Blair og ledende unionister ønsket seg for å være sikre på at avtalen skal bli politisk gjennomførbar når den om kort tid skal settes ut i livet.

- Dette betyr at vi har støtte for det vi gjorde på langfredag, og viser at folket ønsker seg et nytt og fredeligere samfunn. Nå kan ikke lenger de få gruppene som har holdt den vedlike holde resten av folket tilbake, sa Ulster Unionistpartis leder umiddelbart etter at resultatet var klart.

- Jeg mener jeg har bidratt til å få en slutt på dette. Jeg var tilstede da avtalen ble forhandlet ferdig, og jeg har skrevet under den samme avtalen som Trimble for å sikre en bedre framtid, sier Gerry Adams, som leder partiet Sinn Fein.

SDLPs leder John Hume, som er regnet som en av arkitektene bak fredsprosessen, var den som virket mest rørt av resultatet.

- Jeg vil bare si til alle dere som stemte ja at jeg er så takknemlig, sier Hume.

Nei-mannen over alle nei-menn i Nord-Irland, Ian Paisley fra DUP, var ikke mildere stilt mot fredsavtalen etter at nederlaget var et faktum. Han lovet å ta sitt tak i det nye, lokale parlamentet for å sikre at Nord-Irland aldri blir en del av Irland.

- Dette er en avtale mot unionen. Jeg er unionist, og derfor en del av majoriteten i dette landet. Det er det som teller. Folk har stemt for en avtale de ikke har skjønt hva inneholder, og dermed er den verdiløs, sier Paisley.

Irsk ja

Også i Irland lå resultatet an til å slå alle rekorder. Befolkningen i republikken skulle stemme over en endring i den irske grunnloven slik at Irland kunne gi opp sitt konstitusjonelle krav på Nord-Irland. Valgdagsmålingen viste at 96 prosent av befolkningen hadde stemt ja.

Oppmøtet var lavere enn i Nord-Irland, men likevel på gode 60 prosent. Det er over gjennomsnittet for den noe folkeavstemningstrøtte befolkningen. De har vært gjennom over 20 folkeavstemninger siden 1937.

(NTB)

VALGTE FRED: Et stort flertall av irene valgte fred i gårsdagens folkeavstemning.