Overfalt av inntrenger i kirken

Kvinnen på bildet har jobbet som frivillig ved Oslo domkirke i snart tolv år. Søndag ble hun overfalt og sprayet med saltsyreoppløsning. Like før hadde inntrengeren forsøkt å stjele fra kollektbøssa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kort tid før overfallet hadde kvinnen bedt mannen forlate kirken, fordi han prøvde å stjele fra et pengeskrin for besøkende som ønsker å kjøpe og tenne lys.

- Men selve overfallet skjedde inne på vaktrommet, forteller kvinnen.

- Tryggheten borte

- Jeg var som snarest på toalettet i rommet innenfor. Idet jeg kom ut fra toalettet, sto han i den andre døråpningen. Han kastet og sprayet et stoff mot meg som heldigvis ikke traff ansiktet. Det traff kjolen og beina. Stoffet viste seg å være en saltsyreoppløsning. Hadde jeg sittet ved skrivebordet, der jeg vanligvis sitter, ville jeg trolig fått det i ansiktet. Det etsende stoffet kunne gitt tredjegradsforbrenning og gjort meg blind, sier den 55 år gamle kvinnen.

Den antatt narkomane mannen stakk av kort tid etter. Kvinnen hadde bare én ting i tankene - å få skyllet av stoffet før det begynte å etse.

Overfallet har skaket henne så til de grader opp at hun nå er sykmeldt og går i samtaler med prest - til tross for at hun selv er samtaleterapeut av profesjon.

- Jeg er sjokkskadet. Og den verste skaden er følelsen av å bli invadert i et privat rom, bak ei låst dør, i en kirke. Følelsen av rett og slett å ha mistet tryggheten.

Og låserutinene - innarbeidet gjennom ti år - gjør kvinnen helt sikker på at døra inn til vaktrommet var låst da hun gikk på toalettet.

- Mannen må ha skaffet seg nøkler til Oslo domkirke, sier kvinnen, som ikke vil stå fram med navn av frykt for mannen som overfalt henne.

- Han kjenner meg av utseende, og har vært innom mange ganger. Så lenge jeg skjuler navnet mitt kan han ikke gjøre meg noe, sier hun.

- Hardere klima

Kvinnen har lang erfaring som vakt ved Oslo domkirke. Hun vil ikke gi opp sin frivillige innsats - selv om forholdene etter hvert er blitt tøffe:

- Vi avverger oftere at pengeskrin eller kollektbøsse blir plyndret. Stadig oftere blir turister og besøkende antastet av narkomane. Språkbruken og truslene oppleves verre og verre. Vi føler virkelig Oslo domkirkes sentrale beliggenhet på kroppen, sier hun.

Domprost Olav Dag Hauge mener vaktene ofte avverge forhold før de utvikler seg:

- De siste åra kan vi telle alvorlige episoder på én hånd. Men tilløpene har vært foruroligende mange.

Har kirkenøklene?

Domprosten og den frivillige kvinnen vil ikke gi de tradisjonelle narkomane skylden:

- Vi opplever at gjengen fra «Plata» regner Oslo domkirke som sin kirke. De kommer hit i stillhet og verdighet, selv om de noen ganger er så slitne at de siger ned på en benk og sovner. Det har vi takhøyde for. En gang i året minnes vi rusmisbrukere som har forlatt jorda siden sist. Kirken skal være åpen for alle som kommer med fredelige hensikter, sier de to.

STÅR FRAM, MEN SKJULER NAVNET: - Mannen som overfalt meg, kjenner meg av utseende. Han har vært innom mange ganger. Så lenge jeg skjuler navnet mitt kan han ikke gjøre meg noe, sier den 55 år gamle frivillige vakta ved Oslo domkirke.