Overflødig rakettskjold

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA skal bygge et rakettskjold i samarbeid med Polen og Tsjekkia. NATO vurderer nå å utvikle et eget system som skal kobles til det amerikanske. Skjoldet er egentlig totalt overflødig. Det er tvilsomt om rakettene i skjoldet vil treffe målet _ som er fiendtlige raketter. Og hvem som er fienden i denne sammenhengen, er et helt åpent spørsmål. Det er bare amerikansk forsvarsindustri som har nytte av dette nye og svært underlige forsvarssystemet. Dette er i seg selv mer enn nok til å si nei takk til utviklingen av et rakettskjold i Europa. Men det er mange måter å si nei takk på. Norge kan ikke stoppe byggingen av et slikt skjold, verken ved et veto i NATO eller på en annen måte.

Rakettskjoldet er et produkt av den enorme, amerikanske våpenteknologiske gryta. En rakett kan utstyres med et eller flere ulike stridshoder, konvensjonelle, kjernefysiske, kjemiske og biologiske. Men den viktigste egenskapen ved en rakett er treffsikkerhet. Rakettskjoldet er først og fremst et eksempel på et teknologisk gjennombrudd i utvikling av stadig mer treffsikre, amerikanske raketter. Det er opprustning. Som dessverre er et tegn i tida, og som gjelder både konvensjonelle våpen og våpen for masseødeleggelse. Det er i det perspektivet rakettskjoldet er mest interessant for Norge.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har både i skrift og tale understreket at nesten all ny teknologi i våre dager umiddelbart blir en del av nye våpensystemer. Ikke minst at den voldsomme satsingen på genforskning lett kan føre til helt nye biologiske våpen.

Norge bør bruke rakettskjoldet til å fremme denne holdningen, i Nato og i alle fora for nedrustning og rustningskontroll. Og samtidig understreke den virkelige store motsigelsen: Hvis kampen for klimaet skal vinnes, kreves det internasjonalt samarbeid, på et nivå som verden tidligere aldri har klart. I en slik situasjon er opprusting, en evig utvikling av stadig nye våpensystemer, helt absurd.