Overgangen

Før bygde politikerne landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI HAR OPPLEVD to uker med strømkrise. Vi har forstått at framtidige fakturaer fra kraftselskapet vil være tyngre å betale enn vi hadde tenkt oss. Vi raser mot energiministeren, men er i ferd med å lære at han ikke kan trylle bort en situasjon som værgudene og markedskreftene er ansvarlige for. Kraftkriser har en pedagogisk funksjon. Vi skal lære at elprisen i Norge er altfor lav. Den er så lav at vi sløser, påstås det. Den er så lav at kraftselskapene ikke er interessert i å bygge ut nye kraftanlegg. Den er så lav at CO2-frie gasskraftverk og alternative energikilder ikke er lønnsomme å bygge ut. Derfor må vi venne oss til høyere kraftpriser.

VI HAR OPPLEVD at Norges Bank har satt opp styringsrenta med nok et kvart prosentpoeng. I løpet av et år har den økt med 1,25 prosentpoeng, fra 1,75 til 3 prosent. Hvis vi leker oss med prosentregning, kan vi si at renta i dag er 71,42 prosent høyere enn for 13 måneder siden. Vi blir forberedt på at den skal øke til ca. 5 prosent. Da vil den ha økt med 286 prosent fra bunnpunktet. Men vi har lært at politikerne har overlatt til Norges Bank å styre renta. Skulle vi få problemer med å betale avdrag og renter, går vi først til banken og ser hva den kan gjøre. For renta, den er nå styrt av høyere makter. Og overfor høyere makter føler vi skam og skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI HAR OPPLEVD at boligprisene har steget eventyrlig, for dem som eier bolig, og faretruende for dem som ikke har etablert seg. Men selv de som har bolig er bekymret. For prisene kan jo ikke stige inn i himmelen. Prisene kan synke. Det kan komme et krakk. Det har skjedd før. Og hvis de må selge i et fallende marked, på grunn av skilsmisse eller sykdom eller arbeidsledighet, kan det gå riktig galt.

VI HAR OPPLEVD bensinpriser i oljelandet Norge på godt over 12 kroner literen. Vi har lyst å klage på politikerne, men stadig flere av oss skjønner at bensinprisen er påvirket av hele verdenssituasjonen. Av Kina, av oljepris og oljelagre, av Midtøsten, av alt. Den er liksom utenfor Jens Stoltenbergs kontroll den også.

VI HAR OPPLEVD at etterspørselen etter barnehageplass er større enn tilbudet. Også her er det markedskrefter som styrer. Men siden politikerne har tuklet med prismekanismen, og satt en makspris, kan vi ennå klage på dem. De har ikke overlatt hele sektoren til markedskreftene. De har bare påvirket etterspørselen etter plassene ved å gjøre dem billigere. Det er bra for dem som får plass, men ille for dem som ikke får. De må passe på barna istedenfor å jobbe og tjene penger.

VI OPPLEVER DET IKKE fra dag til dag. Vi tenker sjelden over den store forvandlingen som skjer. For hvert år blir vi mer og mer vår egen lykkes smed. Politikerne reduserer seg selv til å bli tilretteleggere og forsikringsselskap. De skal spenne nettet ut for dem som faller utenfor, som gjør de gale valgene, eller er uheldige.

FØR bygde politikerne landet. Nå overlater de alt som betyr noe for oss til markedet og til våre bekymringer.