- NØDVENDIG SPESIALKOMPETANSE: Rettssakkyndig Jim Aage Nøttestad mener det er nødvendig at psykologer som samtaler med overgrepsleger som vil tilbake i jobb, har spesialkompetanse innenfor sedelighetsfeltet. Dette er det i dag ikke noe krav om, opplyser Helsetilsynet overfor Dagbladet.  Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
- NØDVENDIG SPESIALKOMPETANSE: Rettssakkyndig Jim Aage Nøttestad mener det er nødvendig at psykologer som samtaler med overgrepsleger som vil tilbake i jobb, har spesialkompetanse innenfor sedelighetsfeltet. Dette er det i dag ikke noe krav om, opplyser Helsetilsynet overfor Dagbladet. Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Overgreps-ekspert kritisk til Helsetilsynets vurderinger

- Ikke tilstrekkelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag stiller ikke Helsetilsynet krav til kompetanse om sedelighetsforbrytelser hos psykologene og psykiaterne som vurderer sex-overgripere før de får jobb som leger i helsevesenet igjen.

Seniorforsker og rettspsykiatrisk sakkyndig, Jim Aage Nøttestad, er kritisk til Helsetilsynets praksis.

- Jeg er ikke enig med Helsetilsynet. Overgrep er et spesielt område innen psykiatrien. Man bør ha en spesialkompetanse i en slik sammenheng, sier Nøttestad til Dagbladet.

Nøttestad er en av Norges fremste forskere og fagfolk innen sedelighetsforbrytelser, seksuelle overgrep og behandling av overgripere. I 2011 var han sakkyndig under rettssaken mot «Helikopter-legen» Thor Aage Mathisen (39). Mathiesen ble dømt til ti års forvaring med en minstetid på sju år for en rekke overgrep mot unge kvinner

Nøttestad jobber ved NTNU i Trondheim og har publisert en rekke artikler om temaet.

«Følelser og intimitet» Helsetilsynet vektlegger kunnskap om følelser og intimitet, når sex-overgriperne behandles.

- Det stilles ingen konkrete krav til behandlerne. Å håndtere seksualitet, følelser og intimitet er en type kompetanse som alle godkjente spesialister i klinisk voksenpsykologi og psykiatere har, sa direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen til Dagbladet i mai.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet har de siste uken avdekket hvordan flere leger tilsynet selv avslører som sex-overgripere kommer tilbake i legeyrket, med godkjenning av Helsetilsynet. Noen får lov å behandle pasienter, til tross at tilsynet mener de har begått flere overgrep mot tidligere pasienter.

Pasientene er uvitende om helsepersonellet  bakgrunn.

Helseministeren undersøker I går gikk Bent Høie ut i Dagbladet og varslet at han vil se nærmere på Helsetilsynets håndtering av sex-overgripere som returnerer til helseinstitusjoner, etter først å ha mistet autorisasjonen for overgrep.

Høie vil også undersøke at Helsetilsynet i flere tilfeller der de avslører seksuelle overgrep i helsevesenet, ikke varsler politiet.

Politisk ansvar Direktøren i Statens helsetilsyn understreker at det er politikerne og regelverket de har vedtatt som styrer hvordan tilsynet arbeider.

- Vi er satt til å forvalte regelverket, sier Andresen.

Andresen sier til Dagbladet på generelt grunnlag at de er opptatte av pasientsikkerhet.

- Helsetilsynet er satt til å balansere hensynet til rettssikkerheten til det enkelte helsepersonell på den ene siden og hensynet til pasientsikkerheten på den andre siden. Pasientsikkerheten veier tungt i våre vurderinger. Og det er slik at Stortinget har bestemt at det skal gjøres, sier Andresen til Dagbladet.

- «Spesiell kontakt» med ofrene Ifølge rettspsykolog Pål Grøndahl finnes det lite forskning på hva leger som forgriper seg på sine pasienter - eller overgripere forøvrig - har til felles.

- Det å lage typologier av mennesker får vi neppe til, fordi det er så mange som ikke forgriper seg som kan passe til samme beskrivelse. Men om det skulle være en ting, opplever jeg at noen av dem som forgriper seg ofte har hatt en type krise i forkant, som for eksempel et samlivsbrudd, slik at terskelen for å krysse grensene blir noe lavere, sier Grøndahl til Dagbladet.  

- I tillegg finnes det dem som har en generell lavere terskel for å begå slike handlinger, fordi de rasjonaliserer for seg selv for eksempel at de mener å ha en «spesiell kontakt» med ofrene, sier rettspsykologen.  

- Hva driver disse legene til overgrep?

INGEN GARANTIER: Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn vil ikke gi noen garantier for at leger, som tidligere har begått seksuelle overgrep, men som tilsynet har godkjent som leger igjen, holder seg på matta. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
INGEN GARANTIER: Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn vil ikke gi noen garantier for at leger, som tidligere har begått seksuelle overgrep, men som tilsynet har godkjent som leger igjen, holder seg på matta. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Vi vet egentlig ikke nok om det. Det kan være trekk av deres personlighet og den aktuelle situasjonen som legen befinner seg i, for eksempel i en krise akkurat på den tiden som de begår overgrep. Noen klar fellesnevner er ikke godt å peke på.

- Trekk av grenseløshet Grøndahl understreker at det er stor forskjell på personer som har forgrepet seg én gang, men stopper etter at de har fått en reaksjon, og de som gjør det igjen, tross tidligere reaksjon.

- De som forgriper seg på nytt etter at de er blitt tatt og fått en kraftig advarsel, straff eller sanksjon, mener jeg kan ha trekk av grenseløshet og lite etisk tenkning, sier Grøndahl.

- Vanskelig å skille Grøndahl mener løsningen, med psykologer og psykiateres evaluering av overgripere som vil jo helsevesenet, generelt sett er tilstrekkelig.

- Grunnen er at det er vanskelig å skille ut noen spesifikke typologier innenfor sedelighetsfeltet. Det man kanskje kunne be om er at helsepersonell vet noe mer om personer som har begått flere overgep og risikovurderingen av dette, sier Grøndahl.

- Nødvendig med forståelse Nøttestad understreker at det er avgjørende at en lege som har forgrepet seg på en pasient, innser det seksuelle i handlingene, og forstår sin egen motivasjon bak dem, dersom de vil tilbake i legejobben.  

- Dette gjelder i grunn alle overgripere. Mye av den behandlingen de får handler om at de de skal få et inntrykk og en forståelse av at det er seksuelle handlinger de har begått. Dette viser seg å være nyttig for å hindre gjentakelse. Generelt er det slik at mange som har utført overgrep nekter i ettertid, fordi det er moralsk forkastelig, sier Nøttestad til Dagbladet.  

Han understreker at han ikke kjenner bakgrunnen eller historien til overgrepslegene Dagbladet skriver om, eller hva slags behandling de har fått etter at de har mistet retten til å jobbe som lege. Han mener det uansett er viktig at legene har fått bistand til å endre motivasjonen som fikk dem til å begå overgrepene.  

- Disse legene har vist en avvikende interesse. Det er ikke medisinsk begrunnet det de har gjort. Spørsmålet er om risikoen for gjentakelse er vurdert når de nå delvis er tilbake i jobb, sier han.  


RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

TIPS OSS