Overlagt drap for feiltreff

22-åringen som i 1998 drepte en tilfeldig gjest da han forsøkte å skyte dørvakta på Snorre Kompagniet, må sone dommen på 16 års fengsel for overlagt drap. Høyesterett forkastet idag anken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed slår landets øverste domstol fast at det er mulig å dømmes for overlagt drap - selv om tiltalte ikke mente å drepe den døde. Det er en juridisk skrankeøvelse med meget høy vanskelighetsgrad som i dag ble prestert.

Trolig er det siste gang norske domstoler dømmer på denne måten - som kan virke uforståelig for vanlige folk. Samtidig som høyesterett vedgår at lagmannsretten ikke har gjort feil, påpeker dommerne at forsettlig eller uaktsomt drap nok hadde vært like korrekt - og mer logisk.

Skjøt for å drepe

- Vi tar dommen til etterretning, og 22-åringen er glad for at saken endelig er over, sier forsvarer John Christian Elden til Dagbladet.no.

Det var natt til lørdag 27. juni 1998 at den drapsdømte trakk pistol utenfor utestedet Snorre Kompagniet i Oslo. Dørvakta hadde nektet ham adgang, og gutten bestemte seg derfor for å skyte ham.

Dørvakta fikk kastet seg i sikkerhet, og et av de to skuddene traff og drepte Bernt Christian Thon Reppe (24) som befant seg inne i lokalet.

Uklar rettspraksis

Et flertall i Oslo byrett mente at dette kun kvalifiserte til 14 års fengsel for forsettlig drap. Saken ble anket til lagmannsretten som idømte 16 års fengsel for overlagt drap.

Forsvarer John Christian Elden har hele tiden fastholdt at det ikke kan være overlagt så lenge 22-åringen ikke mente å drepe offeret. Det riktige må være å dømme for forsettlig drap på den drepte og forsøk på overlagt drap på dørvakta - slik det gjøres i for eksempel dansk rett.

Ikke viktig for straffen

Norsk rettspraksis på området er uklar. Derfor fastholder høyesterettsdommen at lagmannsretten var i sin fulle rett til å dømme slik den gjorde. Det ville likevel vært mer logisk - og ifølge rettens mindretall mest riktig - å dømme slik forsvarer Elden ønsket. Men fordi det ville vært uten betydning for straffen, velger høyesterett å forkaste anken.

Høyesterett valgte heller ikke å redusere straffen fra 16 til 12 år som Elden ønsket.

- Det er et nederlag for oss. Høyesterett ønsker vel å markere at man ikke skal løpe rundt på gata med skytevåpen, sier Elden til Dagbladet.no.

Halv seier

Han vil i løpet av dagen formidle dommen til 22-åringen som sitter på Ila landsfengsel. Han har til Elden gitt uttrykk for at han bare ønsker å legge saken bak seg.

Tross nederlag tolker Elden dagens dom som en halv seier.

- Jeg tolker dommen dithen at vi nå endelig har fått en avklaring på hvordan slike saker skal behandles. Neste gang blir nok tiltalen slik jeg har argumentert for. Det var pragmatiske grunner til at anken ble forkastet - høyesterett synes ikke det var nødvendig at saken skulle få en ny runde i lagmannsretten, sier Elden.

Jusprofessor Johs. Andenæs blir i høyesterettsdommen tatt til inntekt for at en mann kan dømmes til overlagt drap dersom han bommer og skyter feil person. Nestoren i norsk strafferett har ikke selv fulgt Snorre-saken, og vil ikke ta stilling til dommen.

- Det har vært usikkerhet på dette punktet i norsk rettspraksis, og vi har hatt en rekke teoretiske diskusjoner om temaet. Denne dommen vil fjerne noe av usikkerheten, men uenigheten mellom de fem dommerne svekker autoriteten til dommen noe, sier Andenæs til Dagbladet.no.

FEIL MANN: 22-åringen skulle skyte dørvakta på Snorre Kompagniet, men drepte feil mann.
<B>VANSKELIG TEMA:</B> Den intrikate dommen støtter seg på teorien til jusprofessor Johs. Andenæs.