Overlevde åtte døgn i trailer

I åtte døgn satt «Kadir» (26) uten å røre seg blant kartongene i trailerens lasterom, med en dødstrussel hengende over hodet. Da han ble sluppet ut, visste han ikke at han var i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kurderen er en av de mange som har flyktet for livet fra sitt hjemland, og blitt smuglet til Vest-Europa i trailer.

- Jeg sto i et veikryss der begge veier ledet til helvete. Jeg kunne blitt i Kurdistan. Da ville jeg helt sikkert blitt drept. Jeg valgte å bli smuglet ut. De 58 omkomne i traileren i Dover viser at det er like farlig, sier «Kadir» til Dagbladet.

Studentpolitikeren fra As Sulemanyani i den irakiske delen av Kurdistan forteller sin dramatiske historie under løfte om anonymitet.

Han frykter represalier mot sin familie i Kurdistan dersom han står åpent fram.

Arrestert og truet

Som studentaktivist ved universitetet i området ble han gjentatte ganger arrestert og truet på livet av PUK, et av de konservative islamske partiene som styrer Kurdistan. Han beskriver samfunnet som et lovløst terrorvelde, der brudd med islamsk tradisjon straffes med arrestasjoner, trusler og drap.

«Kadir» og hans studentorganisasjon ville jobbe for ytringsfrihet og mot den strenge islamske fundamentalismen. Alt de gjorde var å trykke opp 1000 flygeblader.

Dødstruslene ble også rettet mot hans foreldre og søsken. «Kadir» bestemte seg for å rømme.

Gikk til fots

- Det er ikke vanskelig å komme i kontakt med menneske-smuglere i Kurdistan. Først ble jeg fraktet i bil til grensen mot Iran. Den krysset vi til fots, en marsj som tok to timer, så ble vi fraktet til den tyrkisk-iranske grensen. Etter sju timers gange fikk vi utdelt falske pass, og måtte ta bussen til Istanbul, forteller 26-åringen, som er asylsøker og har fått ett års midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da vi gikk, måtte vi gang på gang kaste oss ned på bakken, og ligge musestille for å ikke bli oppdaget av tyrkiske vakter. Nå tror jeg at det var bare noe smuglerne sa for å skremme oss til lydighet, sier Kadir.

I Istanbul gjemte han seg i en fremmed leilighet i 20 dager. Så kom meldingen om at han skulle reise.

- Jeg fikk beskjed om at jeg skulle gå om bord i en trailer med to andre menn. Jeg ble presset inn i et lite rom mellom to kasser. Det eneste vi hadde å drikke var tre flasker brus, og maten var en pakke kjeks.

Slik satt Kadir med to iranske menn i fem døgn. Så ble han flyttet til en annen trailer. Reisen fortsatte i tre døgn til.

Truet på livet

- Vi kunne ikke røre oss. Dersom vi hostet eller snakket kunne vi avsløre at det var mennesker i lasterommet. Dersom vi avslørte oss, ville vi avsløre hele operasjonen og sette andre i fare. Derfor ville smuglerne drepe oss dersom vi ikke gjorde som de sa.

Det var helt mørkt i traileren, og bare gjennom små huller kunne «Kadir» se om det var dag eller natt. Om nettene var det iskaldt, om dagene glohett. Han visste aldri hvor han var under reisen.

Traff politimann

- Jeg fikk ikke vite noe om hvor vi skulle. Jeg betalte de oppsparte pengene mine, 5000 dollar, da jeg gikk på traileren. Da jeg ble kastet ut, fikk jeg ikke vite at jeg var i Norge før jeg traff en politimann som fortalte meg det. Så søkte jeg asyl, forteller Kadir.

Han vet fortsatt ikke hvor han ble sluppet i land i Norge, men trolig kom traileren med danskebåten til Larvik. Det var i mai 1999. «Kadir» hadde overlevd påkjenningen. Men nå frykter han å bli sendt tilbake når oppholdstillatelsen går ut.