Overlevde på vann og tyttebær

Rypejeger Harry Linaker (72) fra Harstad gikk seg vill på Finnmarksvidda og var borte i tre døgn. Hunden Maisa, vann og tyttebær ble redningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dramaet begynte på første jaktdag onsdag denne uka. Harry Linaker (72) var med sønnen Jan Helge Linaker og jaktkompis Gustav Schwer på rypejakt i Beaivvasgieddi, fem mil fra Karasjok. Etter en lang jaktdag bestemte 72-åringen seg i halv femtida på ettermiddagen for å ta en kortere vei hjem til hytta, som de hadde lånt i anledning jakta. Det skulle bli skjebnesvangert. For ikke lenge etter at Harry forlot jaktkameratene, gikk han seg bort og mistet retningen.

Leteaksjon

Da sønnen og Gustav ankom hytta klokka 20.30, var verken Harry eller hunden Maisa der. Jan Helge startet å gå mot et elgjaktlag, som hadde leir ca. 45 minutter fra hytta. Ved hytta de lånte, var det ikke GSM-dekning. Jaktleder Edgard Kåven hadde NMT-telefon, og Jan Helge fikk meldt ifra om hendelsen.

- Hadde det ikke vært for at de hadde både telefon og firehjuling, ja da hadde vi ikke fått varslet det så raskt, tenker han tilbake og retter en stor takk til alle som bisto med hjelp.

Mens lensmannskontoret i Karasjok mobiliserte letemannskap, søkte Jan Helge hele natta etter sin far. De siste nettene har det vært lite med søvn.

- Vi tenkte at han hadde gått seg vill, sier Gustav, mens Jan Helge supplerer:

- Vi visste han var fjellvant, og at han ville klare seg den første natta, sier han. Den natta var temperaturen åtte grader og ifølge jegerne overkommelig.

Rutinert jeger

Letemannskap fra Sivilforsvaret, Forsvaret, Fjelltjenesten og politiet søkte etter ham med lytteposter, hundeekvipasjer og helikoptre. Men Finnmarksvidda er stor.

- Vi hadde et håp. Gordonsetteren Maisa hadde heller ikke blitt funnet. Vi visste at hun ikke ville forlate far, sier sønnen Roald, som startet fra Harstad sammen med Harrys kone Kjelly og søstrene da de fikk vite at han var borte.

- Det var tøft mens det sto på, sier Kjelly, og er overlykkelig over at mannen kom til rette.

Mens hun og resten av familien levde i uvisshet, gikk Harry og Maisa rundt på vidda. Der levde han av tyttebær og vann. Harry har jaktet siden 14-årsalderen og er ifølge sønnen Roald både fjellvant og psykisk tøff. Noe også tre dager på fjellet beviser.

Tårer

- Jeg drakk to liter vann hver dag og sov litt på dagen. Om natta spaserte jeg for å holde varmen, forteller han. Han så flere ganger helikoptre fly over ham og skjønte at noen lette etter ham.

- Tårene rant da jeg ikke ble oppdaget, men jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle gi opp, og tenkte på at det var noen hjemme som gråt, sier han. Første dagen var Sea King-helikopteret bare 50 meter fra ham. Nå er derimot den ufrivillige fjellturen over. Klokka 10.20 lørdag formiddag kom gladmeldingen. Et helikopter fra Fjelltjenesten hadde funnet Harry ca. 1 mil fra hytta.

- Først la jeg meg ned på knærne og gråt fordi jeg trodde at helikopteret ikke hadde oppdaget meg, men så sto fire personer foran meg, og tårene gikk over til glede. Da var jeg mektig sliten og hadde motet meg opp til ei natt til, sier han.

Hunden Maisa holdt liv i 72-åringen.

- Hun lå i armkroken min når jeg sov, og den siste natta, som var veldig fuktig og kald, holdt hun meg våken ved å sleike meg i ansiktet og skrape med potene, sier Harry.

FRAMME: Rypejeger Harry Linaker (72) og hunden Maisa var savnet i tre døgn. I går kunne han puste lettet ut sammen med sønnen Jan Helge Linaker på Karasjok sykehjem.