Overlevde selv Everest-drama: - De ber om at liv skal gå tapt

For tolv år siden snudde Cato Zahl Pedersen i «dødskøen» 200 meter fra toppen av Mount Everest. Nå er han bekymret.

EVENTYRER: Cato Zahl Pedersen ble første mann uten armer på Sydpolen. Til toppen av Mount Everest kom han aldri, etter en dramatisk snøstorm i 2007. Han er bekymret for utviklingen på verdens høyeste fjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
EVENTYRER: Cato Zahl Pedersen ble første mann uten armer på Sydpolen. Til toppen av Mount Everest kom han aldri, etter en dramatisk snøstorm i 2007. Han er bekymret for utviklingen på verdens høyeste fjell. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Etter å ha vunnet 13 paralympicsgull og blant annet kommet seg til Sydpolen, ble det å komme seg til Mount Everest omtalt som den store drømmen for idrettsmannen og eventyreren Cato Zahl Pedersen (60).

Han måtte amputere hele venstre arm og halve høyre arm etter å ha fått 17 000 volt gjennom seg da han klatret opp en høyspentmast som 14-åring i 1973.

Likevel ville han nå høyder de færreste med armer klarte. Det gjorde Zahl Pedersen også, men han kom seg aldri til toppen av verdens høyeste fjell.

- Respekten for å leve

PÅ VEI OPP: Ekspedisjon «Unarmed» nådde aldri målet om toppen av Mount Everest. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv
PÅ VEI OPP: Ekspedisjon «Unarmed» nådde aldri målet om toppen av Mount Everest. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv Vis mer

Akkurat den opplevelsen gjør at han nå ser med skrekk og gru på scenene som har utspilt seg på verdens høyeste fjell (8848 m.o.h.) denne klatresesongen. På litt over ei uke er over elleve klatrere drept.

Bildene fra stedet viser «dødskøen» som strekker seg langs den siste sløyfa til toppen. Høydesyke, forfrysning eller ren utmattelse er bare blant risikoene du møter på fjellet i Himalaya.

- Det kan se ut som det er i ferd med å eskalere til en helt uholdbar situasjon for framtida. Det som slår meg er at ikke engang dødsfall samme uke ser ut til å stoppe folk på noen måte. At det skal skje elleve dødsfall på så kort tid? Jeg hadde tenkt: «fy faen, nå vurderer jeg annerledes», sier Zahl Pedersen til Dagbladet.

PÅ TOPPEN: Randi Skaug var første norske kvinne på toppen av Mount Everest. Hun sier at det å bestige fjellet er som å gå gjennom en åpen kirkegård. Reporter: Emilie Rydning. Video: Arkiv Vis mer

- Respekten for å leve er større enn det å nå toppen av Everest. Det er ingen skam å snu. Jeg hadde lovet meg selv og de hjemme at jeg skulle komme levende fra dette, sier den norske eventyreren og foredragsholderen til Dagbladet.

«Unarmed»

I 2007, sammen med resten av ekspedisjon «Unarmed», skulle Zahl Pedersen til toppen. Treninga hadde vært langvarig, og besto blant annet av bestigningen av verdens sjette høyeste fjell Cho Oyu (8.201 m.o.h.) i 2006.

KROK: Denne bildet viser tydelig Zahl Pedersens klatrekrok på høyre hånd. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv
KROK: Denne bildet viser tydelig Zahl Pedersens klatrekrok på høyre hånd. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv Vis mer

De var fem klatrere og fem sherpaer, noe som burde gi best mulig forutsetningen for å klare stigningen. I tillegg til møysommelig planlegging, hadde ekspedisjonen gjort en avtale seg mellom. De skulle tilbake i live, og var det én person som ville ta for stor risiko, skulle en annen kikke ham i øynene og si fra.

Klatresesongen på Everest er kort. De aller fleste som kommer seg til toppen, kommer i den siste halvdelen av mai. 1. juni er sesongen over. Lokale værforhold gjør også at tidsvinduet kortes ned ytterligere. Mange dager er det ikke mulig å bestige fjellet.

Zahl Pedersen og ekspedisjonen karret seg oppover den nordlige ruta på det mektige fjellet. Med ham var nordmennene Odd Harald Hauge, Einar Osland og Jon Hagebø og svenske Camilla Nilsson og sveitsiske Cedric Zulauf.

DØDSFALL: Hele ti personer har omkommet på verdens høyeste fjell, Mount Everest den siste uken, ifølge nyhetsbyrået AFP. Lørdag landet to nordmenn som nådde toppen 16. mai på Oslo Lufthavn. De ble vitne til flere døde. Reporter: Madeleine Liereng. Video: CNN, privat og Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

På 8600 meter i tre timer

Natt til 16. mai kom imidlertid et fryktelig snøvær. «Unarmed»-ekspedisjonen sto på 8600 meter. Foran dem dannet deg seg kø. En illevarslende kø.

- Vi sto på 8600 meter og ventet i tre timer. Køen var slik som du ser på bildene i dag. Klokka var 04.00 om natta og vi begynte å bekymre oss. Så mange dør fordi været endrer seg, oksygenet går tomt eller man blir dehydrert. Plutselig kan du få alt mot deg. Da snudde vi, sier Zahl Pedersen.

- Var det et vanskelig valg?

- På en måte var det enkelt, men veldig bittert. Jeg synes i ettertid, og særlig kanskje i nåtid, at jeg er stolt av å ha snudd 200 meter under toppen av Mt. Everest. Under gode forhold bruker man tre timer opp og tre timer ned på de siste meterne opp, sier han.

- Sitter langt inne

- Hva kan gå galt?

- Hvis viljen til å nå toppen er større enn evnen til å snu. Hvis du ikke er engstelig nok for å dø. Menneskehjernen girer seg opp når man kommer nærmere målet, og alt som kan lede deg til toppen er det viktigste. At noen da skal komme og banke deg i hodet og si: «vi skal snu», den sitter langt inne. For oss var det alle til toppen eller ingen. Det ble ingen.

- Du må være sikker på at det kan gå bra og sikker på at du kan redde deg ut. Å snu må du ha øvd på i hjernen. Det hadde vi, sier han.

VANSKELIGE FORHOLD: Et heftig snøvær natt til 16. mai 2007, gjorde at Cato Zahl Pedersen og resten av ekspedisjonen måtte snu. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv
VANSKELIGE FORHOLD: Et heftig snøvær natt til 16. mai 2007, gjorde at Cato Zahl Pedersen og resten av ekspedisjonen måtte snu. Foto: Per Inge Østmoen / Arkiv Vis mer

- Ber om at liv skal gå tapt

Døden så de også rett foran seg på verdens mest myteomspunne fjell, først besteget av Tenzing Norgay og Edmund Hillary 29. mai 1953.

- Da vi kom ned til camp 3 etter forsøker, lå det en død asiat foran teltet ved siden av oss. Han var stein død. Hvordan vet vi ikke, sier han.

I år har 379 klatrere fått tillatelse til å bestige Everest. I løpet av den mest travle dagen var 120 mennesker på toppen.

- Man må stille seg spørsmålet om det har gått for langt. Sannsynligvis må tallet være færre. Folk kan ikke risikere å gå inn i døden. Skal du sende 400 mennesker til Everest på to uker, ber du om at liv skal gå tapt, sier han.

MOUNT EVEREST: Over 18 000 kilo er fraktet ned fra fjellet - men det er bare en brøkdel av det som er igjen. Video: CNN Vis mer

- Vil aldri prøve igjen

- Tror du det er flere «amatører» som prøver seg nå?

- Litt av tendensen er vel at mer og mer ordinære mennesker vil forsøke seg på verdens høyeste fjell for å ha gjort det. Du må ha gått gjennom alle risikoer og planlegge nøye. Spørsmålet er om det må reguleres nøyere og om man må sende færre til toppen. Dette er meget vanskelige spørsmål, mener Zahl Pedersen.

- Vil du prøve å bestige Mount Everest igjen?

- Jeg kunne godt tenke meg, innerst inne, å prøve igjen. Men jeg vil aldri gjøre det, av respekt for familien. Jeg har en drøm om toppen av Everest, men er enig med meg selv om å ikke gjøre det, fordi familien er så tydelig på at de vil se meg. Det er ene og alene det handler om, sier hun.